Ettersom man smaker og drikker seg gjennom livet så er det uunngåelig at noen flasker, produsenter, øyeblikk fester seg bedre enn andre. Det trenger på ingen måte å være de dyreste flaskene eller de beste produsentene, men at denne produsenten er en god representant for tysk riesling er det liten tvil om. Jeg husker fremdeles at jeg tidlig i min vin-interesse ble sjarmert av vinene til Ökonomierat Rebholz fra Pfalz. Det tror jeg du også vil bli.
I min søken etter god vin og med et selvpålagt ønske om å smake bredere og utvide vin-horisonten så tok jeg turen til Swartland i Sør-Afrika. Eller vent nå litt, det var vel sludd og minusgrader? Hmm, nei, det var en fyr fra Sør-Afrika som tok med seg vinene hit for at vi kunne smake. Sånn var det ja. Jeg er uansett takknemlig for at Adi Badenhorst tok turen, for vinene hans falt så definitivt i smak.
Brent purre er blitt en forholdsvis hipp ting å servere de siste årene, og er en tilberedningsmetode flere fjonge restauranter har benyttet. Akkurat hvordan de brenner purren og hvordan de serverer den er særdeles variert, men at det er en teknikk som kler denne råvaren er det ingen tvil om. Dessuten er det deilig at når man først brenner maten på grillen så ender det faktisk i noe positivt.
Frosne fiskepinner var et ikke ukjent skue på middagstallerkenen i hverdagen når jeg vokste opp, og noe jeg spiste med stor iver. Jeg er ikke like begeistret for de ferdiglagde variantene i dag, men kombinasjonen saftig, smaksrik fisk med sprø skorpe er virkelig ikke feil. Få fisk egner seg like bra til fiskepinner som skrei i februar. Legg til en remulade med masse go’saker og man ender opp med en knalldigg, og pent oppgradert hverdagsmiddag.
Helt nord i Côte de Nuits i Burgund ligger landsbyen Marsannay, en appelasjon som først fikk sin geografiske beskyttelse (AOC) så sent som i 1987 og som verken har premier cru eller grand cru vinmarker. Men kjøper man vin fra de rette produsentene så kan man få fabelaktige viner til fordelaktige priser. Denne vinen er ikke direkte billig, men veldig, veldig snasen.
Confiterte andelår er fett, salt, mektig og jæskla smaksrikt. Perfekt vintermat med andre ord. Når det som her serveres med linser så ryker nok behovet for kveldsmat den dagen du serverer dette til middag. Nesten alt blir godt confitert, og andelår er selvsagt en selvskreven råvare. Retter som lager seg selv og som smaker så godt kan man ikke få nok av.
Selv om gradestokken kryper seg oppover mot røde tall om dagen, så er vi fortsatt i februar, og gryter vil være en viktig del av kostholdet noen uker til. Jeg har til gode å møte noen som ikke blir glad av å bli servert kjøtt som har bresert flere timer i vin og kraft. Et av de fremste tegn på kjærlighet spør du meg.
Skrei er nydelig. Torskens maraton-elskende fetter. En fisk som er saftig, kjøttfull og som flaker helt nydelig når den blir tilberedt riktig. Jeg har laget skrei mange ganger tidligere, men dette var første gang jeg tilberedte den sous vide. Det ble helt overlegent.
Vinens verden er enorm, og selv om man er som meg og har en forkjærlighet for vin fra de klassiske områder i Europa så er det nesten uendelig med go’saker å smake på. Det er ofte spennende vin-arrangementer i Oslo, og det å delta på messer hvor man kan smake mye på kort tid er særdeles lærerikt. Jeg var nylig på Vinfeber, en vinmesse i regi av Moestue Grape Selections, og der kom jeg over flere snasne vinflasker. Mine favoritter deler jeg nå her med dere.
Sylting har fascinert meg lenge. Selv om jeg plukket av sylteagurken på McDonalds som barn, og ikke har syltet så mye selv så er det noe jeg virkelig liker. Den sursøte smaken er uimotståelig, og passer til nesten alt. Holdbarheten er jo fantastisk, og dersom man har et par glass med syltede råvarer i kjøleskapet så vil man alltid kunne piffe opp middagen eller sandwichen. Her har jeg syltet det som kanskje er min favoritt-grønnsak, fennikel.
Jeg skulle en tur på Maschmanns Matmarked for å finne meg en fin skrei til middag da jeg fikk øye på de. De lå der mellom noen kamskjell og østers. En fin liten haug med sjøkreps, som idet de fikk øye på meg begynte å kravle i min retning. De minnet meg om foreldreløse valper som gjør seg så yndige og søte som mulig for å bli tatt med til et bedre liv. Jeg har vært innom denne sjappa såpass ofte at det gikk nok rykter om at råvarene som havnet i mitt hus ble behandlet med en nennsom hånd, avlivet med verdighet og spist med dyp respekt. At jeg også har en fet kullgrill gjorde det nok ikke mindre attraktivt å bli med meg hjem.
Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv sikkert tusenvis av ganger siden jeg for første gang tok turen inn på kjøkkenet for typ 6 år siden. Utvikling og forbedring er enkelt når utgangspunktet er lik null. Det er når du begynner å få litt dreisen at motbakkene kommer, fremgangen stagnerer og motivasjonen har en tendens til å dabbe av. Dette er ikke noe som kun gjelder matlaging, men innenfor alle områder en ønsker å tilegne seg kunnskap eller evner. Så hva skal til for å utvikle seg videre, hvordan kan man bli litt bedre enn det man var i går?
Nå skal det sies at lista mi med favoritt-champagner er forholdsvis lang, men at denne er en viktig del av gjengen er det liten tvil om. En nydelig balansert vin med behagelig kremet mousse som både er bredt tilgjengelig (basisutvalg) og pent priset (370,-) er vanskelig å mislike. En Champagne som virkelig er en optimal start på måltidet, eller helgen, eller fordi man bare er keen på et glass Champagne.
Etter å ha vært på to fantastiske turer til Piemonte så er det etterhvert en rekke ting som gir meg en lengsel etter å dra tilbake. En enkel espresso, rosmarin, nesten alt av pasta og selvfølgelig ethvert glass med nebbiolo. Shit. Jeg må tilbake snart. Dagens nebbiolo er en godt priset go’sak som er perfekt til den digge pastaretten du koker opp midt i uka.
Etter å ha lest meg gjennom boken Kokkelære av Tom Victor Gausdal så blir jeg nødt til å stille meg et spørsmål. Hva i all verden skal jeg gjøre med denne bloggen nå fremover? Enhver kokebok eller matblogg blir jo helt overflødig dersom man har denne mursteinen i bokhylla. En fascinerende komplett, lett forklarlig og inspirerende bok. Sjelden har en spiker blitt truffet mer treffsikkert på hodet.
Det er få retter som varmer på en iskald vinterdag som en varm og lett krydret suppe. Nesten hver gang jeg koker opp og spiser en suppe så lurer jeg på hvorfor jeg ikke gjør det oftere. Dagens suppe er ikke noe unntak, en ganske så klassisk variant med gulrot og linser som hovedråvarer, ispedd andre godsaker og kokt i en smaksrik kraft. Skikkelig digg.
Lam er en fryktelig delikat råvare, og det norske lammet er virkelig i verdensklasse. Høsten er lammets høytid, og det er et par måneder av året man virkelig kan kose seg. Være seg skank, bog eller den mest eksklusive stykningsdelen carré, et godt kjøttstykke med et distinkt preg av lam. Jæskla godt.
Hver gang jeg gumler en bete så blir jeg overrasket over godt det er. Hadde jeg vært glad i å arbeide i hagen så hadde jeg planta beter på hele tomta, og lagret de i kjelleren året gjennom. Perfekt til et høstmåltid, enten alene eller som et tilbehør til noe kjøtt. Her har betene fått selskap av en syrlig yoghurtdressing og ristede valnøtter.
Når drakk du sist en hvitvin fra Sicilia? Begynner å bli en stund siden eller? Vel, neste gang du skal steke eller grille noe sjømat så ville jeg hanket inn denne flasken som ledsager. Knalldigg.
De fleste kvalitetsviner blir bedre med noen år på baken, men de færreste har verken tålmodighet eller plass til å lagre en hel masse vin. Så da er det jaggu flott at du nå kan kjøpe en 18 år gammel, flørtende Barolo med ryggrad, til en knallgod pris. Ferdig lagret.