BRENT PURRE

Brent purre er blitt en forholdsvis hipp ting å servere de siste årene, og er en tilberedningsmetode flere fjonge restauranter har benyttet. Akkurat hvordan de brenner purren og hvordan de serverer den er særdeles variert, men at det er en teknikk som kler denne råvaren er det ingen tvil om. Dessuten er det deilig at når man først brenner maten på grillen så ender det faktisk i noe positivt.

 

Teknikken er akkurat så enkel som navnet tilsier. Du tar en purre, jo tykkere jo bedre, skyller den, kutter vekk det grønne og legger den på en varm grill. At det fortsatt flammer litt fra kullet er bare positivt. Så gjelder det å gi purren en god dose juling helt til det ytterste laget er helt svartbrent. Purren må naturligvis snus en gang i løpet av grillingen. Når det ytterste laget er svart som natta, og du kjenner med en kniv at den er myk som smør så er den ferdig.

 

Jeg delte purren i to på langs, helte over litt god olivenolje og noen rause dryss med maldonsalt og serverte. Men du kan også skrape ut all innmaten og legge det over i en skål som et tilbehør. Hvis du skal være ekstra jålete så kan du knuse det brente purreskallet, og drysse over litt askestøv gjennom en sil på tallerkenen. Kult. Purren blir uansett sjukt digg, sødmefull og saftig med et tydelig grill/røykpreg. Og den blir så mør at du kan spise den med skje, et selvsagt tilbehør til alt av grillet kjøtt.