Så hva skal man gjøre når noen feiende flotte eksemplarer av vår kanskje beste råvare byr seg frem på den måten? Vel, jeg har hvertfall ikke hjerte til å la de ligge. Hvis de ønsker å bli grillet hardt og spist av meg, hvem er jeg til å nekte de? Jeg løftet de opp og tok de med meg hjem som den barmhjertige samaritan jeg er. Grillen ble fyrt opp, smør ble smeltet og tilsatt finhakket salvie. Som seg hør og bør når man får gjester så lot jeg de hilse både på min forlovede og min datter på 5 år. Jeg tok så frem en av mine største kniver og kjørte den kontant ned i hodet på sjøkrepsen og splittet den som en trent samurai. Tarmen ble fjernet og de to halve bitene ble lagt på et fat, og gitt et lite dryss salt.
Kullet var rødglødende, og grillen holdt mange hundre grader selv om det var lett snøvær og et par blå på gradestokken. Perfekt grillvær. Sjøkrepsen ble lagt med kjøttsiden ned og rakk såvidt å kysse den glovarme grillristen før de ble lagt på rygg. Dynket i smør lå de der i et par minutter til kjøttet løsnet fra skjellet og såvidt var varmebehandlet og ferdiggrillet. Jeg tok de inn i min lune bolig i beste bærum øst, la de på et bloggfoto-vennlig fat og kjente på lukten av smeltet smør, sjøkreps og røyk. En aromatisk troika som balsamerer innsiden av neseborene. Griske, som bæringer flest, grafset vi til oss sjøkrepsen, vi åt, slafset og slurpet i oss alt på få sekunder. Tanken om å nyte de med respekt og verdighet var glemt for lenge siden. En kåtskap ovenfor grillet sjømat tok over, og vi glemte tid og sted. Men satan i japan så godt det var.
Finnes det egentlig noe bedre? Jeg har mine tvil.
2 kommentarer
[…] jeg akkurat hadde spist grillede sjøkreps til forrett med smeltet smør og salvie så fortsatte jeg med det smøret som saus til denne retten […]
[…] som oppleves både rik, fyldig og frisk på en og samme tid. Den ble drukket over to retter med grillet sjøkreps og skrei sous vide. Funket topp. Mye vin for […]