Er det en nedre grense på enkelhetsskalaen før noe ikke kan kalles en oppskrift lengre? Isåfall snuser nok dette tilbehøret på den grensen. Jeg vil påstå at du skal klare få denne ferdig på ett minutt dersom du har alt av råvarer og utstyr tilgjengelig før du setter på stoppeklokka. Tar du utfordringen?
Teft ass. Noen bare besitter det i større grad enn andre. Du vet de irriterende folka som har noe litt uforklarlig ved seg, som alltid tar korrekte avgjørelser på magefølelse, som ser den detaljen andre overser, fingerspitzgefühl. Dan Keeling og hans kompanjong Mark Andrew har teft. I bøtter og spann. Ja, i misunnelsesverdige store doser faktisk. På bladfronten innen mat og vin er det i dag få, om noen, som inspirerer meg i tilsvarende grad som gutta bak bladet Noble Rot.
Norge er et de aller største markedene for tysk riesling, uavhengig av innbyggertall, og det er vel og bra. Dog finnes det et strålende og særdeles matvennlig alternativ i nabolandet Østerrike. Druen grüner veltliner har en noe mer dempet syrlighet og hakket større fylde enn riesling, men den litt rikere stilen og hakket mer modne frukten gjør den veldig egnet til en rekke retter.
Desto flere mål man setter seg, desto større sjanse er det for at man ikke når de og kjenner på en viss skuffelse. Så jeg prøver meg forsiktig på to mål her. Det ene innebærer at jeg skal være flink til å lage god mat selv når det bare er til meg, og det andre er at denne maten så ofte som mulig skal være kjøttfri.
Når man har en sånn 50/50 ordning med barn som jeg har så oppleves de timene fra man står opp til man går ut av døra ganske så forskjellig avhengig av hvilken uke det er. Misforstå meg rett, det er ingenting som er hyggeligere enn å bli vekket av stemmen til en liten tass på 2,5 år som roper «Pappa, jeg er våken!» Men jaggu har jeg ikke klart å venne meg til stillheten, roen og følelsen av at man har uendelig med tid de morgenene jeg er alene også.
Pimientos de Padron er små grønne paprika med opprinnelse fra Spania. De har blitt stadig enklere å få tak i, og mener at jeg også har sett de på Meny nå. Bor man i Oslo kan man få tak i de på Gutta på Haugen, Juels 33 Kolonial, Maschmanns Matmarked, Mathallen og andre steder som fokuserer på gode grønnsaker.
Jeg dro nylig alene til fjells for å finne meg selv. Det hele ble selvfølgelig proklamert på sosiale medier i forkant av reisen. Som seg hør og bør i 2018. Ja, det er litt pinlig, det er litt patetisk, men det var også ganske nødvendig. Av og til må det kanskje sånne altomfattende livsendringer til for at man skal ta et steg ut og se inn. For min del handler det ikke om å dvele ved det triste, men se fremover, på mulighetene. Livet 2.0.
Taco, taco, taco. Nordmenn elsker taco, jeg er nordmann, jeg elsker taco. Ja, jeg kan faktisk like den helt ordinære fredagstacoen med kjøttdeig, posekrydder og salsa på glass. Det dreier seg riktignok vel så mye om mangel på tid i et hektisk småbarnsliv enn at det gir meg en smakserelatert orgasme. Når jeg derimot har noe mer tid til overs, eller har planlagt litt bedre så lager jeg skikkelig taco. Med braisert høyrygg. Shit så godt det er.
Jeg er alene på hytta for å finne meg sjæl, men hvorvidt jeg har klart det enda lar vi ligge til et annet innlegg. En ting som er helt sikkert er at jeg har en klarere tanke om hva denne bloggen skal bli. Og det er kult. Men mer om det også siden, nå skal det drikkes champagne!
Det første halvåret i 2018 har vært en real potpurri av oppturer og nedturer. Eller, hold an litt nå, vær ærlig med deg selv, det er vel først og fremst de negative følelsene som vil bli husket når livet skal gjenoppstå i revy-form sånn rundt 50 år fra nå. Forhåpentligvis med Leif Juster i hovedrollen.
Champagne er så mye mer enn vin med bobler. Det er en region med historisk sus, fremragende kompleksitet og noen av verdens fremste matviner. Ypperlig til store anledninger, men like velegnet til en enkel tirsdagsmiddag med noen man er glad i. Jeg var nylig på tur til regionen, og besøkte en rekke produsenter. Svært inspirerende.
Nå har vi akkurat gjort oss ferdig med uke nummer to på vinkelner-utdanningen på Kulinarisk Akademi, og det begynner sakte, men sikkert, å gå opp for meg hvor stort teori-pensumet faktisk er. Heldigvis er det lystbetont læring, det finnes mengder med inspirerende litteratur og vi er så heldige å ha en gjeng med fremragende forelesere.
Her om dagen så helstekte jeg en kylling fra Hovelsrud gård, dette er økologiske og lykkelige kyllinger som har fått leve lenge og dermed vokst seg store. Hele 2,5 kg var den jeg stekte, og da ble det naturlig nok litt til overs. Heldigvis er kylling perfekt restemat, og jeg valgte å lage noen særdeles enkle, men velsmakende fajitas.
Hovelsrud Gård, merk deg navnet først som sist. Dette er en gård som på ganske kort tid har etablert seg helt i øverste sjiktet hva gjelder levering av økologisk kylling. De er allerede representert i en rekke restauranter og er nå tilgjengelig for folk flest i Kiwi. Dette er store kyllinger som egner seg perfekt for helsteking.
2017 var året jeg virkelig fikk sansen for druen chenin blanc, og jeg har i hele år jaktet, smakt, drukket og nytt talløse flasker laget på denne frekkasen av en drue. Hvordan det er mulig å være såpass rik og fyldig, og samtidig så detaljert, frisk og syrlig er for meg en gåte. At svaret på denne gåten ligger i bunnen av en av disse flaskene er jeg overbevist om så her er det bare å kjøre på videre.
Helt siden jeg fattet interesse for mat har jeg vært fascinert over magien som ligger i en god kraft. Den smaksintense sausen, den rike risottoen og den dypt aromatiske suppa. Alt med utgangspunkt i en strålende kraft laget på oksehaler, skalldyrrester eller kyllingvinger. Den enkleste, men allikevel snasne, kraften lager du allikevel av grønnsaker.
På et eller annet tidspunkt vil nok nordmenns higen etter tørr riesling avta, men inntil videre er etterspørselen etter de beste vinene bare økende. Riesling fra flinke produsenter har alltid levert mye vinglede for pengene, og denne flasken her eksemplifiserer det poenget. Fra GG-vinmarken Dautenpflänzer i Nahe kommer denne ypperlige vinen som klokker inn på under tre hundre kroner. Ja takk.
Visste dere at Champagne er en av de aller verste regionene når det kommer til bruk av sprøytemidler? Heldigvis er det stadig flere som jobber økologisk og biodynamisk og antallet produsenter som både dyrker druer og tapper sin egen vin øker og øker. Produsenten Leclerc Briant er en pioner når det kommer til å jobbe bærekraftig og kuttet bruken av sprøytemidler og kjemikalier så tidlig som på 1940-tallet. De var også en av de første til å gå over til å jobbe biodynamisk. Når de i tillegg lager helt fantastisk vin så er det bare å notere seg produsentnavnet bak øret først som sist.
Etter et fremragende frokostbesøk hos Marie Lapierre etterfulgt av strålende viner hos Thillardon og en episk lunsj hos David Beaupere var dagen allerede huket av som legendarisk i kalenderen. At dagen knapt var begynt og at både Antoine Sunier og Chateau Thivin stod på agendaen gjorde den ikke mindre episk.
Jeg er veldig svak for ting med sprø tekstur. Knaser det, så vil jeg ha det. Sprø svor, potetgull, rista brød. Alt blir bedre om det inneholder et element av knas. Det er også hemmeligheten i denne lakse-retten. Et saftig fiskestykke dekket med en knasende sprø og smørstekt loffskive. En himmelsk kombinasjon.