Dette er en rett jeg lagde tidligere i sommer, men som jeg ikke har fått publisert på bloggen enda. Selv om det nå ikke lenger er en sesongriktig dessert så vil jeg gjerne dele den med dere da den var fantastisk god. Er du heldig så har du kanskje fryst ned en kurv eller to med jordbær, isåfall vil jeg anbefale at du gir denne et forsøk, smaker nok like godt nå selv om det allerede er blitt midten av september.
Livet er en smule hektisk om dagen, tar på med salg av leilighet, oppussing av hus og masse jobb. Vi har allerede begynt å flytte ting til kjelleren i vårt nye hjem på Jar så selv om vi skal bo i leiligheten vår her i Oslo et par måneder til så er vi på en rar måte ferdige med hverandre. 🙂
Om jeg skulle hatt en signatur-rett, sånn som de så ofte snakker om på tv’n så ville nok det vært denne. Ikke fordi den er noe komplisert eller fænsi, men fordi det var en av de første rettene jeg lagde post-kankeannetennåstekegrandiosa-epoken som jo varte helt frem til et par år siden. Jeg husker hvor stolt jeg var etter å ha forandret et stort, rått kyllingskrog til noe som kunne spises og som i tillegg var digg.
Jeg er redd den kraftige we’re back proklamasjonen var en smule forhastet. Med oppussing av hus på dagtid, fotojobbing på kveldstid, samt leve i det som nå blir en ribba leilighet klargjort for visning og salg, så har det blitt svært lite matlaging å blogge om. Håper allikevel på at vi skal få kokt ihop litt snacks midt i kaoset. Har uansett litt mat å vise frem, la meg presentere tidenes enkleste forrett/snack/appetizer, ceviche av laks.
Om det er en rett som nesten alltid funker så må det være mr. Pizza. Dette italienske vidunderet har jo nesten overtatt det norske hverdagskjøkken. Selv om det innimellom også syndes hos oss med fabrikert frossenpizza, så er stemningen i heimen langt bedre når vi lager vår egen. Pizza er jo så utrolig enkelt og man kan variere innholdet i det uendelige.
Poteter er jo en relativt vanlig ingrediens i det norske kjøkken. Min kompis Kai forklarte sitt litt anstrengte forhold til kokte poteter med rutinen i sitt barndomshjem, først ble potetene satt til koking så måtte man finne ut hva man skulle ha til. Selv har jeg heldigvis et fruktbart kjærlighetsforhold til poteten, og forelskelsen topper seg da de norske nypotetene blir tilgjengelige i butikken. En delikatesse.
Noe av det beste med sommerhalvåret er all den smaksrike frukten som butikkene bugner over av. Som en ekte jordbærgutt så spiser jeg nok bær hvert år til å holde minst et par bønder gående frem til neste sommer. De norske bærene er jo på sitt aller beste helt nydelige på egenhånd, men etter at Marit dro denne oppskriften i hus så har jeg vært avhengig. Den er fantastisk og et perfekt komplement til jordbærene. La meg presentere: Maskarpone.
Hva er vel bedre enn et stort deilig, saftig, smakfullt kjøttstykke som bare ber om at du setter tennene i det. Det var det jeg ville ha, samtidig ville jeg bruke et stykke kjøtt jeg ikke hadde tilberedt før. Jeg endte opp med en stor og fersk svinenakke. Som regel blir disse delt opp og solgt som nakkekoteletter, men hvis man besøker spesialister som Strøm-Larsen så kan man få tak i hele stykker med svinenakke.
Første gangen jeg så denne retten var på Masterchef, der superkokk Lise Finckenhagen lagde en rett med ørret på melbatoast. For litt tid tilbake fikk jeg servert en lignende variant av mine gode matvenn Eirik. Han brukte salmalaks og loff. Det smakte fantastisk og jeg måtte selvfølgelig prøve jeg også.
Problemet med å besøke forretninger som Fjelberg er at man alltid kommer ut med mye mer enn planlagt. Det var også tilfelle denne gang da den vennlige ekspeditøren viste meg noen ferske Gamba, middelhavets scampi. Umulig å takke nei til noen så fabelaktige skapninger.
Min mor fylte nylig år og min gave til henne var å invitere hele familien hit på middag. Siden hun er svært glad i sjømat mens pappa er en mer klassisk kjøtteter så var det naturlig, da det var mammas dag i dag, med en handletur på fantastiske Fjelberg. Det ble handlet inn superferske hjerteskjell i tillegg til diverse annet snacks som skal bli behørig omtalt siden.
En spicy burger er digg, og den smaker langt bedre når man har lagd den selv. Velg akkurat hvilket kjøtt du ønsker, tilsett diverse krydder, løk, hvitløk osv. Noen minutter på hver side i panna eller på grillen og vips, kjøttet er klart. På bildet her ser dessverre burgeren vår mye mindre ut enn den egentlig var. 🙁
Aioli er rett og slett sjuukt digg. Jeg husker godt fra mine mindre matkyndige dager der jeg nesten besvimte når jeg hørte om folk som lagde sin egen aioli. Hææ, det må jo være tilnærmet umulig å lage noe så digg på egenhånd. Det skal sies at jeg i den tiden kun spiste frossenpizza, stekte biffen til mursteinskonsistens og kokte istykker risengrynsgrøt.
Ketsjup er vel kanskje det tilbehøret som blir brukt mest rundt om i de tusen hjem. Noen har det på alt, mange har det på mye og resten har det på litt. Hos oss er den ikke så veldig flittig brukt, men det hender at vi kliner en dæsj med Heinz på en pølse eller en burger eller så.
Følte det var på tide å forholde seg litt til årstiden i valg av middag i dag. Så det første jeg plukket med meg fra butikken var en stor, grønn nykål. Slang med en pose frosne erter, noen poteter, vårløk, litt parmaskinke og to steinbittfileter. Resten var jeg rimelig sikker på at jeg kunne finne i kjøleskapet hjemme.
Vi har hatt en fantastisk helg i postkortvakre Flåm hvor den fantastiske mannen Birger, fikk sin smellvakre fru Karoline, i noe som må ha vært tidenes triveligste bryllup. En slik helg er en smule slitsomt, legg til en 5 timers biltur før man er hjemme og formen blir en smule slapp. Så hva skulle man ha til litt sen søndagsmiddag? Jeg spurte alltid hjelpsomme og svært sympatiske Jamie. Han foreslo en svært smaksrik, spicy, enkel og utrolig god suppe. Jeg sa takk, tusla opp til Sultan for ingredienser, også setter vi igang.
Shopping og champagne. To ting det settes svært stor pris på her i gården. La oss fokusere på shoppingen. Nitti prosent av mitt budsjett blir brukt på mat og drikke, jeg elsker å tusle rundt i bedre matbutikker. Lukte, kjenne, tjuvsmake og ikke minst fylle noen bæreposer med snacks til å ta med hjem.
Jeg er nok godt over gjennomsnittet glad i kylling. Og da mener jeg ikke bittesmå Priorversjoner. Men aller helst Stange-kylling. Hel, filèt, vinger eller som i denne sammenhengen lår spiller liten trille. Det er digg uansett. Og sunnhet satt til side, er det noe bedre enn skikkelig crispy kyllingskinn? 🙂
Skalldyr er sjukt digg, og som i så mange andre tilfeller starter det ofte også her med en god kraft. Skalldyrkraften er kjapp, enkel og perfekt å lage dagen etter et bedre rekemåltid. Fins det egentlig noe bedre å bruke tiden sin på enn noen timer på kjøkkenet, med litt god gammal Television snurrende på vinyl i bakgrunnen?
