En aromatisk, lett krydret og smaksrik kyllingsuppe med indisk vri. Laget på kyllingkraft med ingredienser som ingefær, chili, hvitløk og koriander så snakker vi her en nydelig hverdagssuppe klar for å piffe opp en heller smågrå ukedag.
Vi gumla i oss noen lekne rekesmørbrød her forleden dag, og når maten var konsumert så bar det tilbake på kjøkkenet. Rekeskall og rester fikk følge med litt fennikel, gulrot og selleristang og ble omgjort til en smaksrik skalldyrkraft. Den trengte jeg nemlig til dagens middag, en skalldyr-risotto med blåskjell, krabbe, vårløk og erter. Sjøhestfri sone, men digg læll.
Jeg har i et tidligere innlegg skrevet om oksehaler her på bloggen, muligens mitt favorittstykke på oksen. Det er så smaksrikt, så saftig, så godt og samtidig billig. Kan det bli særlig bedre? I dag brukte jeg oksehaleraguen til å lage noen hjemmelagde ravioli. Funka som bare rakker’n.
Dersom man ønsker å utvikle seg her i livet så må man utfordre seg selv litt, prøve nye ting, så også på kjøkkenet. Helt siden jeg begynte å lage mat for noen år siden så har jeg hele tiden prøvd nye råvarer, nye teknikker, nye smaker. Dette har jeg tatt veldig mye lærdom fra, og håper å gjøre i årene fremover. Denne gangen prøvde jeg ut en helt ny råvare.
Tida flyr, og vi er kommet til februar. Det var igjen tid for Moestue sin årlige vinmesse på Doga. En hel rekke produsenter har tatt turen til iskalde Norge for å vise frem sine framifrå produkter. Det var jo omtrent på samme tid i fjor at jeg ble ekstra hardt bitt av vinbasillen, og bakteriene har ikke sluppet enda. Vinfeberen er kommet for å bli. Heia vin.
Nå har jeg lagt igjen såpass mange kroner hos Maschmanns matmarked på Skøyen at de snart fortjener et eget innlegg. En særdeles snasen matbutikk, med en hel masse gode råvarer og en atmosfære som gjør en inspirert. Denne gangen plukket jeg med meg et stykke entrecôte samt noen merguez-pølser som er produsert av Idsøe, men etter oppskrift fra Maschmann.
Vinmonopolet er verdens beste vinbutikk, og måtte tilbudet bare bli bedre og bedre med årene som kommer. Men det å få tak i litt modnere årganger er vanskelig, da det stort sett er siste årgang som er tilgjengelig. Men I Piemonte er ikke dette like vanskelig, og da jeg saumfarte hyllene for noen fine Barolo-årganger så plukket jeg også med meg denne barberaen.
Jeg var nylig på en nyhetssmaking hos vin-importør Moestue, og gjorde meg notater på noen av flaskene som imponerte mest. Hovedandelen av vinene på en slik smaking er nye årganger av allerede eksisterende produkter, men det er også noen helt nye flasker man kan knytte bekjentskap til.
Grunnen til at vin er så umåtelig populært er fordi folk liker å drikke det, enkelt og greit. Men det er så mye mer rundt vin, så mye mer enn en væskeholdig drikk med alkohol-prosent. Du har historien, kulturen, folkene bak og ikke minst geografien. Og foruten den fantastiske kvaliteten så er det også geografien som gjør denne vinen så interessant. Den er nemlig fra Bekaa-dalen i Libanon.
Jula nærmer seg med stormskritt, og det er på tide å planlegge måltidet. Jeg har tidligere skrevet om hvordan man lager den perfekte ribba, og jeg har også oppskrift på saftige og smaksrike medisterkaker og medisterpølser. Her kommer en vin du kan drikke til juletallerkenen.
Nå nærmer det seg jul med stormskritt og middagen må planlegges. Og dersom du skal ha ribbe eller kalkun på bordet så er dette et svært snasent tilbehør. Rosenkål har ikke så veldig høy stjerne hos folk, men tilberedt og krydret riktig så er det nydelig. Og siden akevitten uansett vil være i glasset, hvorfor ikke ha litt på tallerkenen også?
Hvis det er et område jeg begynner å få en liten oversikt over, og noen druer jeg begynner å få litt tak på så er det i vinene fra Piemonte. Men det å få oversikt over alle de bra produsentene i området er en langsiktig og tidkrevende prosess, heldigvis kjenner jeg til noen som jeg kan drikke imens jeg finner resten. I dag havnet vi på en Langhe Rosso produsert av Roagna som nå holder til i Castiglione Faletto.
Teknikk er selvfølgelig svært viktig når man skal lage mat, men det skal man egentlig kunne forvente at er på plass om man skal spise på en god restaurant, eller hos en sjukt dyktig matblogger. Så da kommer man til råvarekvalitet, og dette er et vel så viktig element, men som dessverre ofte blir neglisjert.
Nå er det en hel måned siden vi kom hjem fra en uke i Piemonte, dette området i nordvest-Italia kjent for sin matkultur og sine fantastiske viner. Det var en tur som var ekstremt inspirerende, og et sted jeg definitivt kommer til å besøke igjen. Mange ganger.
En av mine aller største favoritter blant tørre Riesling-produsenter er Weingut Keller. En av Tysklands aller beste produsenter med tilholdsted i Rheinhessen, et must-have-bekjentskap om man er glad i denne type vin. Og med både enkeltvinmarks-viner og Von der Fels i kjelleren var det nå på tide å prøve hans Rieslaner Auslese.
Panna Cotta kom med et smell, og er nå nesten blitt litt halvdøvt. Men selv om det sikkert er ukens dessert i Statoil sin kantine på Fornebu, så trekker jo ikke anti-hippheten smaken noe ned. Denne kokte fløte-desserten er og blir en knakanes enkel og smaksrik rett.
Det å smake eller servere andre vin blindt er blitt noe av det morsomste jeg vet. Man analyserer, fokuserer og vurderer vinen på en helt annen måte enn når man vet hva man blir servert. Hva får man inn på duft, hvilke nyanser er tilstede eventuelt fraværende, referanseminnet jobber i høygir, hva pokker har jeg i glasset? I dag var det en Chardonnay, fra Jura.
Dette er vel mer et tips om en matkombinasjon framfor en oppskrift. Laks spises jo daglig rundt i de tusen hjem, men hvor ofte har du sopp på samme tallerken? Ikke like ofte som poteten hvertfall, men det syntes jeg du skal forandre på. Sopp og laks er knallbra, skikkelig digg liksom.
Jeg har riktignok aldri fått noen diagnose på det, men at personligheten min til tider virker å sprøyte anabole steroider inn i hjernens interessefelt er jeg overbevist om. Jeg er ikke så glad i, eller flink til å ha en interesse/hobby som jeg tar sånn halvveis seriøst. Det er alt eller ingenting. Alt på rødt, all-in, hodet først, med begge beina, bære eller briste. Mat har tatt det meste av tiden min de siste åra, i sommer spilte jeg golf annenhver dag, nå er det vin for alle penga.
Etter at min interesse for vin har skutt i været så blir man fort fristet til å kjøpe dyr og fin vin. Men noe av det viktigste med vinkunnskap må jo være det å vite hva som er bra i (nesten) alle prisklasser. Vite hva som er gode kjøp under 200 kroner samtidig som man vet hvilke årganger og produsenter man bør kjøpe når man skal handle for 600 kroner.