Vinhuset Hilberg-Pasquero holder til i Priocca, Cuneo i Piemonte, en liten 20-minutters kjøretur fra Barbaresco, og produserte deres første flaske så sent som i 1994. Nå produserer de ca. 20.000 flasker i året, fordelt på 5,5 hektar med vinmark. All produksjon er 100% økologisk og de tilsetter ingen svovel i vinene.
Okey. Det er bare å innrømme det først som sist. Jeg er like glad i taco som alle andre, og som regel så gjør jeg veldig lite ut av det når vi først har det. Taco er for meg et måltid uten matlaging, en fridag. Men et par ting mekker jeg alltid, det ene er er guacamole, og det andre er denne sjukt freshe, knasende, smaksrike og nydelige salsaen. Noen minutter med kniven, og vips, ferdig.
Bibringe er en råvare som virkelig leverer med sous vide teknikken. 12 timer på 85 grader, en rask tur i panne og servert med grønnkål og rotmos. Dæven. Godt ass.
Fisk er godt, og noe jeg spiser jevnlig, men allikevel ikke ofte nok. Jeg elsker havets fristelser uansett om de svømmer, går sidelengs eller lever et rolig liv på havbunnen. Jeg skulle gjerne spist piggvar, sjøkreps og østers hver eneste dag, men dessverre strekker ikke økonomien helt til. Heldigvis fins det knallbra og rimeligere alternativer, og dagens proteinkilde var fisken med skjegg. Torsken. Nam.
Det er med ribbe som med det meste annet her i livet. Gi det litt ekstra tid og kjærlighet og resultatet blir så uendelig mye bedre. Ekstremt saftig kjøtt og svor så porøs at selv de tannløse blant oss kan nyte den. Dette er verdens beste ribbe.
Det er så mange stykningsdeler som fortjener et bedre post mortem enn det de får i dag. Det er så mye mørhet, så mye smak, så mye nytelse som bare forsvinner inn i kjøttkverna og som ender opp i et eller annet farseprodukt. Pokker heller, gi oss hele dyret tilbake. Svinekjaker er så overlegent mye bedre enn enhver svinefilet, og servert med en skikkelig fløtesmørdynket rotmos blir det et måltid en konge verdig.
Ribbe er som mange vet noe av det aller beste jeg vet, og noe jeg spiser året rundt. Det er saftig, det er smaksrikt og når man får litt sprø svor i tillegg så er det få ting som slår denne råvaren. Jeg steker denne som regel i stekeovn, og har allerede oppskrift på et par varianter av det her på bloggen, med den langtidsstekte som den mest populære. Denne gangen var det derimot grillen som skulle tilberede kjøttstykket.
Hjemmelaget pizza er som regel stas, og enda bedre blir det om du tilbereder den på grillen eller i en stenovn. Jeg steker min pizza på pizzastein i en keramisk kullgrill, og sluttresultatet blir faktisk koko bra. Men om vanlig stekeovn er det du har tilgjengelig så slenger du den inn der. Smaken blir uansett god som gull.
For hver indrefilet finnes det også en hale. Og selv om halen koster bare en tiendedel av filetene og samtidig smaker langt mer, så selges de knapt over disk. Dette er et mysterium som foreløpig forblir uløst, men skylden må nok fordeles ganske jevnt på både kjøpmann og kunde.
Byggryn har en tekstur som gjør seg ypperlig som substitutt for ris i en risotto. Koketiden er noe lengre, men når den blir kokt i kyllingkraft og servert med nydelig sopp så er det lett verdt de ekstra minuttene. Også er det jo ekstremt lokalt og kortreist da, og det er jo feiende flott i ny og ne.
Verdens enkleste dessert, og perfekt nå som høsten setter inn og frukten ramler ned fra trærne. Lages på 30 minutter, og du kan bruke det du har tilgjengelig av bær og frukt. Ingrediensene til smuldretoppingen er også ting de aller fleste har i skapet fra før. Barneskirenndessert. Det kan man like.
Å si at man ikke liker salat blir det samme som å si at Urge ikke er den beste brusen, altså total skivebom. En salat med friske ingredienser, forskjellige teksturer og deilig smak er vanskelig å mislike. Feed the rush. Perlespelt er avskallede speltkjerner. Nydelig til alt fra salat til kjøtt og fisk.
Fordelen med å være fast spaltist er nettopp det at man er der… wait for it… fast. Denne gangen var det naturlig nok høst som var tematikken, og jeg har laget tre nok så enkle, men svært smaksrike retter for anledningen. Nok et nummer er nå ute i butikk, og nok en gang leverer NORD skyhøy kvalitet over hele linja. Kudos ass.
Luca Roagna kom med i familiens vinproduksjon i 1990, og ble med det femte generasjons vinmaker, men det var først i 2001 at han overtok ansvaret. Han har i relativt ung alder etablert seg som en av de virkelige premissleverandørene i Piemonte. En tradisjonalist, men samtidig en innovatør. Jeg fikk nylig muligheten til å smake meg gjennom hele hans 2008-årgang samt noen årganger av hans bauta Chrichet Paje.
Champagne er og blir Champagne. Kongen av musserende viner, ingenting vil noengang matche de beste flaskene herfra. Men det betyr heldigvis ikke at alt annet er uinteressant. Det fins masse spennende musserende viner, og til langt lavere priser. Blant annet denne strålende flasken med Cremant av Jean Paul Brun. En Cremant som faktisk holder Champagne-nivå, og det til halve prisen.
Det er vanskelig å få poengtert godt nok hvor forbaska enkelt det er å lage dette brødet. Også smaker det helt nydelig. Det er virkelig et brød som alle kan, og bør, lage jevnlig. Når det gjelder å variere brødet så er det variasjon av grovhet som er mest interessant. Jeg liker at brødet mitt er relativt nøytralt på smak, men når det er sagt så var det ganske så digg ispedd litt rosmarin og sesamfrø også.
Jeg har aldri lært meg å sjonglere. Nå har jeg ikke trent intensivt på det, men føler liksom at jeg burde kunne det automatisk. En mann som derimot er rå på å håndtere sjukt mange baller på en gang er snauklipte Mister Alfsen. Han er kokk og sommelier, han sjarmerer via tv-ruta, han produserer oppskrifter til Godt Levert, han lager kokebøker og jaggu har han ikke fått seg en vin også. Helt uanfektet sjonglerer han alle disse prosjektene dag inn og dag ut.
Årets lam er i ferd med å ankomme butikkene, og godt er det. Norsk lam er helt i verdenstoppen, og det er nå på høsten det er sesong. Dette er lam som kommer rett fra beite og har den beste kvaliteten. Hvorfor noen ønsker at det skal være god tilgang på fersk lam året rundt forstår jeg ikke. Det er først når tilgjengelighet følger sesong at man som forbruker også blir bedre kjent med hva som er best når. Lam = Høst.
Det er heller sjeldent at jeg åpner en vin til under 150 kroner og tenker; «wow, dette var skikkelig digg». Det var allikevel tilfelle med Palladino sin svært så tiltalende Barbera d’Alba. En saftig, ren og ung barbera med dyp frukt og flott syre som passer perfekt til nordmenns favoritter som pizza og pasta. Tirsdagsvinens tirsdagsvin.
Helt nord i Italia, på Pô-sletten så dyrkes dette vidunderet. Risotto-risen. Det være seg Arborio eller Carnaroli, begge typene egner seg svært godt. De holder formen og tyggemotstanden intakt samtidig som de blir kremete og møre. Tar til seg masse smak gjør de også, en gave til kokken rett og slett.