MASCHMANNS MATMARKED

Selv med noen måneder på baken så må Maschmanns Matmarked fortsatt kunne kalles et nytt tilskudd på matmarkedet. Og for et tilskudd det har vært. For en som bor vest for Oslo og syntes at Mathallen ligger litt kronglete til så har det vært særdeles velkomment. Men selv om en ser bort fra geografisk plassering så er min personlige mening at denne sjappa troner helt alene på toppen av «sjukt knallbra matsjapper»-lista.

Som innehaver av en 100% subjektiv, uavhengig og antisponsa matblogg, så har jeg mulighet til å hylle og reklamere for det jeg måtte ønske, når jeg måtte ønske det. I dag har jeg viet noen timer av min sykt dyrebare tid til å gi positiv oppmerksomhet til en matbutikk. Maschmanns Matmarked i Karenslyst Alle på Skøyen. Gratis reklame, værsegod.

Det er dessverre få butikker her til lands som kan huke av «inspirerende» som egenskap. Butikker man kan tre inn i uten en eneste tanke om hva man skal ha til middag, og etter et par minutters spankulasjon langs ferskvarediskene sliter med å måtte velge blant alle de tilkomne ideene. Maschmanns er unntaket som bekrefter regelen. De henger sitt eget kjøtt, halvparten av fiskedisken består av levende produkter, det er knapt en grønnsak eller en frukt som er pakket inn i plast, de har en ost til hver eneste dag i året, skinker og pølser, eget bakeri, pizzeria og selvfølgelig en bistro for de som ikke ønsker å lage maten selv. Et komplett matmekka.

Stedet er fylt med kunnskap som bidrar til at man får lyst til å prøve ut nye råvarer, nye teknikker og nye smakskombinasjoner. Man får nesten en trang til å legge igjen sine hardt inntjente kroner et sånt sted, og det hjelper jo ikke når man i det fjerne hører kjøkkenet sitt skrike etter de gode råvarene.

Nordmenn er generelt sett ganske så glad i å klage, og maten slipper hvertfall ikke unna. Maten er for dyr, utvalget for dårlig, butikkene er triste, folket må våkne opp, mat er snobberi osv. osv.
Jeg syntes det er helt greit å mene at maten skal være billig da folk har forskjellige behov, forskjellige utgangspunkt og forskjellige prioriteringer. Som matinteressert har jeg heller ikke vanskelig for å forstå de som klager på lite spennende butikker og dårlig utvalg. Det er jo staå de aller fleste steder der mat handles. Men man må velge hva man vil klage på, for å klage på både pris og utvalg blir feil.

Om du mener at ferskvaredisken, eventuelt mangelen på en sådan, til Kiwi er djevelens verk så kan du ikke samtidig klage på at den økologiske, langtidsmørna entrecoten hos Maschmanns er dyr. Om du går i fakkeltog for å senke kiloprisen på levende sjøkreps så har du smileplikt neste gang du skal handle grønnsaker på din lokale Bunnpris.

Jeg kjører en sliten, eldre Skoda, har kun en dress (og den er for liten) og hull i halvparten av buksene mine. Men jeg spiser god mat, og drikker god vin. De fleste av naboene mine kjører veldig flotte biler, går i dress på jobben, men har de god mat til middag? Når jeg tenker meg om så har de sikkert det også, okey, dårlig eksempel. Men for de som ikke har råd til alt og enda litt til, så må det prioriteres. Det var essensen i det litt dårlig illustrerte poenget.

Jeg syntes du skal prioritere mat. Priotere de kule folka som går i bresjen for å gjøre den tilgjengelig. Prioritere Maschmanns. God fornøyelse.

p.s. Til de av dere som merkelig nok ikke bor på Oslo vest, fortvil ikke. Løsningen er nærmere enn du tror.