Det er med ribbe som med det meste annet her i livet. Gi det litt ekstra tid og kjærlighet og resultatet blir så uendelig mye bedre. Ekstremt saftig kjøtt og svor så porøs at selv de tannløse blant oss kan nyte den. Dette er verdens beste ribbe.
Det var ganske så spontant det hele, men jeg fikk guttene på middag. De som for typ 10 år siden inspirerte meg til å begynne å lage mat. Det følger alltid litt angst med på kjøpet når man skal servere folk som er flinkere enn en selv. Heldigvis så bestilte de ribbe før jeg i det hele tatt hadde begynt å tenke på hva jeg skulle servere. Og ribbe begynner jeg å bli ganske så komfortabel med. Men hva skulle jeg servere som forrett?
Jeg heier jo på at ribbe er digg året rundt, og at det først og fremst er tilbehøret som gjør det til julemiddag. Ribbe på grillen med en grønn salat på sommerstid er helt nydelig. Jeg måtte ha en smakebit nå i førjulstiden, og endte opp med å langtidsteke en ribbe her om dagen, men for å unngå at det ble julemat selv om det var desember, så serverte jeg den til quinoa med blant annet squash og fennikel.
Det blir mange enkle løsninger i matveien min om dagen. Av og til kanskje litt for enkle, men som regel akkurat passe. Heldigvis er det lett å skylde på mye jobb, det å være alene med barn, litt redusert overskudd osv. Men når det gjelder denne retten med yoghurt fra Liberté så er den akkurat passe enkel. Og dritgod.
Jeg elsker egentlig alt man kan dyppe et digg surdeigsbrød i. Være seg hummus, gremolata, aioli, tzatziki eller bare en god olivenolje. Av en mer eller mindre uvisst grunn så er det sjukt lenge siden jeg har laget tzatziki, så det var det på tide å gjøre noe med.
Selv om jeg er veldig glad i å koke, steke, grille og braisere mat, så elsker jeg også mat som nesten ikke krever noe innsats. Gode råvarer, litt kutting, blande ting sammen, også plutselig har man noe som både ser pent ut og smaker fortreffelig. I dag ble det bruschetta med tomater, gremolata og en splitter ny yoghurt naturell fra Liberté. (Annonse)
Hos mine barn så har ikke luftige pannekaker noen tilknytning til USA, men snarere sommerhuset vi leide i sommer i Piemonte. Da spiste de dette med hjemmelaget syltetøy hver eneste dag til frokost, og det tok bare et halvt års tid før jeg fikk surret meg til å gjenskape pannekakene her hjemme.
Jeg skjønner at dette kommer som et enormt sjokk på de fleste av dere. Hæææ? Skal han Heiamat-fyren jobbe med vin? Av alle ting liksom. DET henger ikke på greip. Ser den altså, men jeg har nå lyst til å gi det et forsøk.
Jeg fikk en variant av dette servert av min gode matvenn Eirik, og fikk lyst til å lage det selv. Sødmefullt krabbekjøtt blandet inn i spicy chilimajones med litt urter og andre go’saker. Og hele blandingen serveres på ristet eller grillet landbrød. Sjukt enkelt og sjukt digg.
Selv om jeg legger min flid i å drikke så mye forskjellig som overhodet mulig så er det noe jeg stadig vender tilbake til (særlig rett etter lønning) og det er champagne. Altså, jeg elsker alt som bobler, men champagne har liksom noe eget ved seg. Og det er noe eget med de som er laget utelukkende på chardonnay, som dagens flaske er et glitrende eksempel på.
Stadig oftere plukker jeg med meg flasker fra Vinmonopolet av ren nysgjerrighet, det er jo så gøy å utforske. Så kan man jo lure på om det å kjøpe en riesling fra Mosel er så voldsomt innovativt, men her har vinmakeren Sybille Kuntz valgt å gi vinen hele 6 uker med skallkontakt. Og en oransje riesling har jeg aldri smakt før. Før nå.
Svinenakke har vært en favoritt i mange år nå. En råvare som smaker mye, som er lett å få saftig og samtidig koster lite er en vinnende troika. Her stekte jeg nakken på lav varme over mange timer og serverte den med potetmos og aspargesbønner. Enkelt og knallgodt.
Suppe er utrolig enkelt, det er stort sett ganske så sunt, og en perfekt måte å få brukt opp rester på, som igjen gjør det til billige middager. Min største overraskelse med denne suppen var ikke hvor god den endte opp med å bli, men at barna slukte den og slikket seg rundt munnen etterpå.
Bobler fra Sicilia er ikke det jeg drikker hyppigst, men når det smaker såpass fresht som dette og tikker inn noen knepp under 200-lappen så kommer frekvensen garantert til å øke. Og det bør den gjøre for deg og.
Jeg har egentlig ikke noe voldsomt sug etter det søte i det daglige, det er liksom salt som er min craving. Men når jeg først skal spise noe søtt så elsker jeg at det er friskt og syrlig i tillegg, så alt med sitron går ned på høykant. Og denne kaken er intet unntak.
Nå er det over 1 år siden jeg var i Jura, og tilsvarende lenge siden jeg la ut reisebrev fra Nord-Rhone med besøk hos Vincent Paris og Pierre Gonon, og fra minst like gode opplevelser i Beaujolais med besøk hos Lapierre, Thillardon, Antoine Sunier og Chateau Thivin. Vi hadde allerede spist og drukket godt i mange dager, men vi var langt fra mette, verken på mat, vin eller livet. Fordøyelsen var vår aller beste og viktigste venn på denne turen. Og med det så satte vi kursen mot Arbois i regionen Jura.
I sommer klarte man for første gang å modne vindruer av arten vitis vinifera i Kristiansand, men det er nok fortsatt en stund til vi får noen stor vinproduksjon her til lands. En ting vi derimot er gode på er epler, og når man kan lage en sider av så høy kvalitet som Alde Sider gjør her så minskes savnet etter vindruer betraktelig.
Mitt første virkelige møte med hermetisert sjømat fikk jeg i Barcelona for sånn fem år siden. Der hermetiserer de absolutt alt, og selv om det er lett å rynke litt på nesen av boksmat så kan det være vel så interessant som fersk sjømat.
Rødbeter er virkelig godt, og skulle jeg en dag bli vegetarianer så hadde nok disse betene havnet på bordet langt hyppigere enn de gjør i dag. Smaken er så dyp og interessant og vil kle mang en rett. Det eneste problemet er at det tar litt tid å få de møre, og det gjør at de ikke havner så ofte på bordet til hverdags. Løsningen ligger i å sylte de, for da har du smaksrike beter klare i kjøleskapet til enhver tid.
Fritert mat er kommet for å bli. Ja, det tro jeg faktisk vi kan slå fast. Og det er jaggu ikke så rart, når basically absolutt alt blir bedre når det friteres. Bare spør gutta i Radioresepsjonen. Det er sannsynligvis få, om noen, som har hivd like mye rart i frityrkokeren som de.
Noen viner bare drikkes opp raskere enn andre. Noen viner har den friskheten og den juicy kvaliteten som gjør at flasken er tømt før man rekker og enes om brettanomyces er en vinfeil eller et karaktertrekk. Dette er en slik vin. For noen er den kanskje litt for funky og spesiell, men for meg var den bare lettdrikkelig og digg. Uten å være kjedelig. Bra kombo.