Hjemmelaget is er en glimrende avslutning på en tung, fet og salt middag. Jeg liker det aller best når man tilsetter litt bær da syrligheten dette gir er en kjærkommen gjest til en ellers veldig søt fløteis. For utenom bærene så er det jo i hovedsak fløte, sukker og eggeplommer, og det er begrenset hvor fresh denne troikaen kan bli på egenhånd.
Mat og vin. Det ene blir alltid bedre med det andre. I løpet av noen år nå så har jeg gått fra å være ubrukelig på kjøkkenet til å bli (tror jeg hvertfall) en nogenlunde habil amatørkokk. Dette har skjedd over tid ved hjelp av nysgjerrighet og en higen etter ny kunnskap. Nå håper jeg at jeg kan få noe av den samme utviklingen med vin.
Laks ass. Hva kan man si som ikke smartere folk enn meg allerede har sagt? Etter Salma-versjonen dukket opp så går det sjeldent en uke uten at det spises laks her i heimen, den er høyt elsket både hos min gamle kjæreste og min unge datter. Litt variasjon på tilbehøret så er hvertfall en av ukens 7 måltider i boks.
For første gang i mitt liv så har jeg nå spist en hjemmelaget tomatsuppe, og det var da også første gang jeg lagde en. Nå skal det sies at tomatsuppe aldri har vært en vanlig rett i mitt kosthold, men de få gangene det har blitt spist så har det vært en spansk mann ved navn Toro som har laget den til meg. Og det har vel aldri egentlig falt i smak.
Fru Salma har vi tilstadighet besøk av her i heimen, men denne gangen var det faktisk Herr Strøm som var utenfor når jeg åpnet døren. Vi har hatt planer om å invitere Herr Strøm i lang tid nå, men det har alltid dukket opp noe som har forhindret det, eller vi har tatt til takke med en fjern slektning av han fra fiskedisken. Men denne gangen tok vi imot han med åpne armer og heldigvis hadde vi en rekke andre råvarer som han kom svært godt overens med.
Dette blir første gang jeg presenterer en belgisk klassiker her på bloggen, mon tro om det også blir den siste? Dette er en usedvanlig frekk kombinasjon som passer urovekkende bra sammen, herlig sprø pommes frites dyppet i aioli sammen med saftige og smaksrike blåskjell. En kg med blåskjell koster ca. femtilappen, en svært god pris og mye god mat for pengene.
At det enkle ofte er det beste er et uttrykk som må brukes med måte, men at det gjelder for denne lille rakkeren er det ingen tvil. En av de aller enkleste, raskeste og beste appetittvekkerene jeg vet om. Egentlig er den nesten litt for enkel til å i det hele tatt lage et blogginnlegg om, men siden flere jeg kjenner mener at jeg er den tøffeste kisen i gata så gjør jeg det allikevel. Og akkurat denne utgaven er hakket mer avansert og går derfor akkurat inn under det som er godkjent å publisere.
Jula er over, forsettene er satt, forhåpentligvis har du svettet og trent et par ganger allerede. Med andre ord, 2012 er godt igang. Men seriøst, hvem tror du at du lurer? Hæ, ikke meg hvertfall. Derfor kommer jeg din nye falske personlighet til unnsetning, jeg kjenner deg og vet hva du vil ha. Du vil ha smør og du vil ha sukker, du vil ha mye av det og siden det er litt småekkelt å spise det som det er så har jeg kombinert de for deg, sammen med et par andre ting for lettere konsumering. (Målet er selvfølgelig at mens dere spiser kanelboller og blir feite så skal jeg bli slank og digg, jepp, vi snakker swimsuitcalendardigg.)
Jeg har i dag kreert og konsumert det første måltidet fra min nye favorittbok, «the family meal» av sjølvaste Ferran Adria. Denne boka er som skrevet til meg, var knapt en oppskrift i hele boka jeg ikke ville lage med en eneste gang. Det er stort sett snakk om enkle oppskrifter, men med gode råvarer. Dette er jo mat som de ansatte på El Bulli har spist opp gjennom årene så da må det gå raskt og det må kunne lages til mange, hele 75 stk faktisk. Kommer nok et eget innlegg om boka snart, så tilbake til matretten.
Slik som sofrito så er også picada en klassisk spansk smakstilsetting. Den brukes veldig ofte i samsvar med sofrito, men kan også brukes alene. Den blir som regel tilsatt mot slutten av tilberedningen til en rett og kan brukes til kjøtt, fisk, supper, gryter, osv. Kort sagt det meste. De essensielle ingredienser er hvitløk, safran og bladpersille. Så tilsetter man gjerne noen nøtter som mandler, hasselnøtter eller valnøtter. Man kan ha oppi sprøtt brød eller kjeks også har man som regel litt væske i form av olje, stekesjy, kraft eller lignende.
Sofrito er en klassisk tilberedning av hvitløk, løk, tomater og olje som brukes i mange spanske retter. Den er ganske tidkrevende da en hel masse løk skal freses over lav varm til den er kokt helt inn og blitt ordentlig brun. Idet jeg skulle finhakke løken i blenderen så gikk maskinen min skeis, dette førte til at jeg måtte ty til kniv og håndmikser og da ble ikke resultatet helt optimalt. Jeg hadde heller ikke tålmodighet eller tid til å stå løpet helt ut så jeg hadde i tomatene litt tidligere enn anbefalt. Men oppskriften er det uansett ikke noe galt med, den er nemlig ført i pennen av Ferran Adria, og hentet ut fra boka the family meal.
Jeg er en svært anglofil mann, tror jeg har besøkt de britiske øyer en 13-14 ganger og har alltid hatt en positiv opplevelse. Men utrolig nok har jeg så og si aldri spist fish & chips der borte, kanskje et par ganger maks. Men det er jo nesten som en nasjonalrett og regne, så det føltes riktig å gi det et forsøk. Og tro meg, det skal gjentas.
Jeg er glad i marka, og tilbringer hvertfall en og annen helg i den. Men jeg er også en kontrollfrik, jeg liker å vite hvordan dagene og livet skal forløpe seg. Det er sikkert trivelig å traske i terreng for å finne sopp, jeg derimot foretrekker å spankulere langs stien i skauen for så å velge fritt blant diverse sopptyper i butikken. Garantert suksess, ingen tilfeldigheter.
Det begynner å bli noen måneder siden vi hadde en slags pop-up restaurant hjemme på Jar. Min mor og far skulle ha middag med to andre par og late som de er så ønsket de at jeg skulle lage maten for de. Som om ikke det var nok så ønsket de også å spise hjemme hos oss. Jeg fikk full frihet i forhold til hva jeg skulle servere innenfor en gitt økonomisk ramme.
Jeg elsker pølser. Pølser elsker meg. Hvis du er en pølse, og litt bekymret for at du ikke skal bli spist opp før du går ut på dato, ta en tur til denna karen. Jeg garanterer konsumering. Dog med en liten fotnote, vi snakker gode, grove pølser. Ikke «grillpølser» fra dagligvarebutikken.
Det vi nok savner mest etter overgangen fra Markveien på løkka til Kringsjåveien på Jar er den fantastiske maten på East Kitchen som lå i gata vår. De hadde allverdens asiatisk mat til en billig penge, og de har verdens beste vårruller. Fantastisk mye smak, crispy og saftige. Så skal man deppe og savne, eller skal man ta ansvar og skape? Som regel ville jeg nok valgt det første, men denne gangen tok jeg ansvar.
Hvis denne bloggen får mer publisitet nå så vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Er det ikke dagspressen så er det månedspressen. Jeg fikk for en stund siden mail fra ei trivelig litta snelle fra bladet boligdrøm, og hun ville gjerne at jeg skulle være månedens blogger.
En skulle tru at Aftenposten var en såpass stor bedrift at de kunne få tak i profesjonelle til å lage avisa si, men neimen om de kan. Nok en gang måtte de ty til en amatør og overlot en dobbeltside til meg som jeg kunne gjøre hva jeg ville med.
Jaggu. Det er ikke lenge siden jeg kun skimtet den i horisonten, men så plutselig var den der, midt i fleisen. Hverdagen. En særdeles behagelig, tilbakelent og lite hendelsesrik sommerferie er over. I grunnen er det kanskje like greit, det fins grenser for hvor bedagelig en skal ha det. Selv om det kan virke som om jeg ikke har spist mat siden slutten av juni så er det faktisk ikke tilfelle. Jeg bestemte meg rett og slett for at ferie får være ferie, så da måtte også twitter, blogg og den slags ta seg en fiesta.
Is er digg. Om du er uenig med meg vedrørende det så syntes jeg ikke bare synd på deg, men også på de rundt deg. Is er nemlig digg, ferdig snakka. Det eneste problemet med is er jo at det i utgangspunktet egentlig er en blanding av sukker, fløte og eggeplommer du heller i deg. Ikke helt hva man trenger om man jobber med å bli slank til sommeren 2012. Så hvordan lage en is som er, hvertfall nesten, like digg, men ikke fullt så usunn. Jo, man tar mindre sukker, og bytter ut fløten med yoghurt. Lekent.