VINFEBER 2012

Mat og vin. Det ene blir alltid bedre med det andre. I løpet av noen år nå så har jeg gått fra å være ubrukelig på kjøkkenet til å bli (tror jeg hvertfall) en habil amatørkokk. Dette har skjedd over tid ved hjelp av nysgjerrighet og en higen etter ny kunnskap. Nå håper jeg at jeg kan få noe av den samme utviklingen med vin.

All den kunnskapen man kan tilegne seg i vinens verden er fascinerende. Du har det teoretiske som man kan lese seg opp på; druetyper, områder, jordsmonn, produsenter, historie osv. Også har du det sanselige; det visuelle, duften, smaken, de uendelige små nyansene. Jeg blir imponert, inspirert og en smule motløs når jeg er rundt folk med ekstremkunnskap.

Det viktigste, hvertfall for mitt vedkommende, med å tilegne seg kunnskap om vin, er å kunne kombinere det med mat. Vite hva man skal handle til retten som er planlagt. Forstå syrenivået som trengs for å bryte ned fettet i ribba, sødmen som skal til for å matche ostetallerkenen. Dette tar tid, og det krever mye smaking. Jeg har tid og smaker gjerne mye.

Og det er nettopp smaking jeg har brukt dagen i dag på. Jeg har vært på Vinfeber på DogA, en vinmesse i regi av Moestue Grape Selections. Og med 37 produsenter tilstede, alle med 5-8 flasker hver så var det nok å smake på. Plutselig dukket det opp to halvfreshe fyrer som begge jobber på Vinbaren Dr. Kneipp, de har svært god oversikt og veldig nyanserte paletter. Flaks, for det hjelper alltid å kunne smake sammen med kompetente folk.

Det var særlig tre produsenter, som med sine imponerende viner gjør at de definitvt vil bli utforsket videre. Den ene var faktisk den aller første jeg besøkte, en produsent fra Mosel i Tyskland. Den skjønne damen som representerte Weingut Forstmeister Geltz-Zilliken hadde tre fantastiske Rieslinger som jeg fikk smake. Disse koster fra 200 til 350 kroner på polet.

Den andre produsenten var også tysk, og jaggu var det ikke Riesling vedkommende hadde med seg også. En sjarmerende herremann fra Weingut Robert Weil i fra Rheingau i Tyskland. Det var særlig en Spätlese fra 2004 som gjorde inntrykk her, masse sødme, men perfekt balansert med syre. Noe av det beste jeg har smakt, til 360 kroner på polet. Her smakte vi også på en Beerensauslese, en dessertvin ut av en annen verden, men når halvflasken koster over 1000 kroner så er det vel neppe noe som vil bli hamstret.

Den tredje produsenten var fra Burgund i Frankrike. Når vi besøkte denne produsenten så var ikke representanten tilstede, så vi måtte forsyne oss selv. 😉 Produsenten var Perrot-Minot og han hadde flere flasker av både 1er Cru og Grand Cru. Dette er en kvalitet og en prisklasse jeg svært sjeldent opererer i, men det er jo det fantastiske med en slik messe, man får smakt på en mengde gode viner på kort tid. Det blir masse input, ny kunnskap og ikke minst en hel masse inspirasjon for videre utforsking.

Jeg kan ingenting om vin, men jeg har et brennende ønske om å lære, og forhåpentligvis vil disse flammene bidra til økt kunnskap og forståelse. Det hadde jo vært veldig gøy om jeg etterhvert kunne anbefale litt drikke til matrettene jeg legger ut.