And, fuglen som alltid blir værende igjen i hylla idet folket hamstrer Prior-produkter. Dakar liten. Selv er jeg en svoren fan av and, elsker det faktisk og prøver i så måte og være inkluderene ved å ta med meg and hjem så ofte jeg kan. Frua har nemlig ytret et ønske om mer asiatisk mat i heimen, og da må man jo ta dette til etterretning. Man vil jo at frua skal være i go’hjørnet.
Far har bakt. Oh yes, enhver matblogg med respekt for seg selv har en oppskrift på Focaccia. Dette fantastisk luftige brødet fylt med urter og oliven. Dekket med god olivenolje og maldonsalt er det tilnærmet uimotståelig. Det fins utallige oppskrifter, noen raske, noen trege, jeg har valgt en møysommelig og langsom metode. Men hva gjør vel noen timers arbeid når belønningen er smaksløker i ekstase?
Øving gjør mester heter det og det kan jeg villig skrive under på. Hvertfall for egen del så trengs det et par forsøk før man virkelig spikrer en rett. Da snakker man spikring på hobbynivå selvfølgelig, men allikevel. Hjemmelagde blinis er også noe jeg trenger et par forsøk til på før det sitter, smaken var det ifølge konsumentene lite å si på, men de lignet jo ikke så veldig på blinis egentlig. Jeg hadde rett og slett ikke nok væske i smeten noe som gjorde at det ble mer deig enn røre, en feil jeg hvertfall ikke gjør flere ganger. Det er jo på en måte det betryggende med matlaging, det er av feilene og tabbene man lærer.
Vi hadde nylig våre gode venner fra Enotria på middag og etter noen glass så valgte mennene (Eirik og meg) og gaule ut om hvor himmelsk godt ost faktisk er. Selv gikk jeg så langt som å håne både den ene og den andre oppfinneren da jeg mente at osten var tidenes oppfinnelse. Sånn går det ofte i lystige lag, det er jo nettopp det som gjør lag lystige.
Panering er et fænsi ord. Et av mange matuttrykk som høres mye mer avansert ut enn det egentlig er. Det dreier seg jo kun om å dekke et stykke kjøtt, fisk, kylling e.l. med et tynt lag av f.eks. mel, brødsmuler eller nøtter. Det skaper en større dybde i smaken samt at det tilfører en ny konsistens. Det åpner for litt eksperimentering og det er uhyre enkelt. Jeg ville ha fisk og endte opp med piggvar også vil jeg tilføre noe nøtter og endte opp med mandel. Og jaggu ble det ikke godt også gitt.
Jeg har blitt en svoren tilhenger av risotto. Først og fremst liker jeg konseptet, en ris som skal småputre i deilige smaker. Jeg liker at det er forholdsvis kjapt og enkelt. Også elsker jeg at det er uendelig med smakskombinasjoner. Denne gangen kombinerte vi risotto kokt i skalldyrkraft med deilig salmalaks på melbatoast. Nam nam.
Surkålen er nok det som overrasket meg mest med årets juletallerken. Jeg har aldri lagd dette selv tidligere og jeg mistenker at jeg stort sett tidligere har fått servert posesurkål fra eldorado eller lignende, til typ 3 kroner pakka. Det er svært begrenset hvor spennende den ferdige surkålen fra butikken er, smaksmessig er det langt fra noen høydare.
Da det ble bestemt at vi skulle ha jul hjemme hos oss så tok jeg kjapt avgjørelsen om at alt skulle være laget fra bunn av. Jeg er en stor fan av den klassiske julematen, men jeg ville lage den helt selv så jeg kunne perfeksjonere smaken. Det mest avanserte og tidkrevende var jo selvfølgelig medisterpølsene. Det å lage sine egne pølser er jeg svært fascinert over, det er på en måte et produkt man ikke lager selv.
Jaggu, der var jula over gitt.
Det har vært en særdeles trivelig jul i nytt hus med en liten babyjente. Livet som familie er rett og slett fantastisk.
Det matmessige høydepunktet i jula for min del var nok at jeg for første gang skulle være vert på julaften. Jeg føler at jeg har sanket noe helt vanvittig med voksenpoeng i det siste og det å åpne hjemmet sitt på julaften føyer seg glatt inn i rekka.
Vi har som noen har fått med seg tatt over mine besteforeldres hus på Jar. Dette er vegg i vegg med mitt barndomshjem så dette er stas. Iben blir faktisk 5 generasjon som skal bo her. Så mens Marit har brukt de siste månedene på å få ferdig babyen så har jeg brukt de på å få ferdig huset. Vi snakker totalrenovasjon så det har vært ekstremt mye hardt arbeid, heldigvis har vi hatt håndverkere til å gjøre finishen, men selv har jeg vært her ute nesten daglig siden august. Vi er hvertfall fantastisk fornøyd med resultatet og tenkte at noen bilder av kjøkkenet/spiseplassen jo må publiseres. Er jo her den fremtidige maten på Heia Mat vil bli kreert. 🙂
Dæven døtte for en påkjenning. Etter 9 måneder og 2 uker var vi mildt sagt klare for å få henne ut, fødselen ble igangsatt og ting gikk som det skulle før det ble påvist urytme i babyens hjertelyd. Noe som gjorde at de ikke fikk overvåket henne under fødselen. Så da bar det inn på operasjonssalen, keiserens frue ble snittet opp og ut kom en skrikende baby. Etter en natt med observasjon av både mor og datter ble det heldigvis fastslått at de begge var friske og raske. Jippi 🙂
Kamskjell er nok noe av det aller beste jeg vet, en fantastisk råvare som knapt trenger varmebehandling for perfekt resultat. Kan jo også serveres som carpaccio. I frossen tilstand er de lette å få tak i, men best er de om du kjøper de ferske i sitt vakre skjell. Da får man jo også den fantastiske rognen i tillegg.
Puh. Nå har det virkelig vært noen kaotiske måneder. Vi har som sikkert mange nå har fått med seg totalrenovert et hus på Jar og endelig er vi ferdige. Det har blitt helt perfekt og kjøkkenet er legendarisk. Beklager ydmykheten. Uansett, snart skal det kokes masse igjen, har faktisk akkurat konsumert en herlig risotto med stekt laks til, men den oppskriften kommer senere. Jeg har nemlig et par retter liggende klare for publisering som ble kreert i den gamle leiligheten som jeg vil legge ut først. Vi er forøvrig fremdeles gravide, en uke på overtid nå, detta blir spennende
De som kjenner meg vet at jeg er helt eksepsjonelt glad i ribbe, virkelig helt vanvittig obsessed. Allikevel har jeg forholdt meg til at det er julemat og skal nytes da. Jeg er jo også en familiekjær mann med sans for tradisjoner og julas høydepunkt for meg har alltid vært det første ribbemåltidet akkompagnert av usunne mengder akevitt og øl. I år lot jeg fristelsen ta overhånd og lagde ribbe, i oktober.
Dette er jo selve klassikeren innen pizza-sjangeren. I utgangspunktet er det jo en pizza kun med tomatsaus og ost og selv om dette kanskje kan høres litt kjedelig ut så kan man med enkle virkemidler forvandle en enkel pizza til en fantastisk pizza. It’s all about the details.
For noen dager siden så var jeg en tur på Meny ute på CC Vest, en fantastisk matbutikk med gigantisk utvalg, og der kom jeg tilfeldigvis over et lite lass med gresskar. Denne grønnsaken er jo et visuelt mesterverk og da jeg aldri hadde lagd noe med gresskar før så måtte jeg jo ta med meg et. Så jeg plukket med meg en lekkerbisken på 4,8 kg mens jeg funderte på hva jeg skulle bruke den til.
Etterhvert som matinteressen har blitt større og større så har det også blitt mer interessant å følge de forskjellige sesongene og hvilke råvarer som hører til. Høsten er for meg synonymt med treig mat, gryter som står og godgjør seg i timesvis og marinerer hjemmet med fantastisk duft. Hvem bryr seg vel om regn og kalde gufs, når hjemmet er fylt av varme og god mat. 🙂
Det jeg liker aller best med fisk er at du får produktet inn på kjøkkenet akkurat slik det så ut når det svømte rundt i havet. Eller muligheten er jo hvertfall der, ferdige fileter har nok fortsatt rundt 99% av markedet, men selv syntes jeg det er langt morsommere å kjøpe hele fisk.
Sløying, rensing og filetering er noe jeg trives med og det bidrar til høyere selvtilfredshet ved ferdigstilt måltid. Så når jeg var på Meny nå sist så stod det mellom uer og havabbor, valget falt på sistnevnte grunnet passende størrelse.
Jepp, det er akkurat det vi er blitt. Våknet opp til paparazzisjokk etter at artikkelen var publisert. Absolutt alle ville ha en liten bit av det hotteste av det hotte innen matbloggsfæren. Det har heldigvis roet seg ned en smule nå så derfor kan vi på nytt publisere dette, vi savner faktisk litt den kjendistilværelsen. Send oss gjerne fanpost, vi leser alt, svarer ingen.
