Jeg har et problem. Jeg er altfor rastløs. Jeg blir veldig fort veldig nysgjerrig på nye og spennende ting jeg kan fordype meg i. Og det går alltid utover noe annet jeg synes er morsomt. Men en ting kommer jeg allikevel alltid tilbake til, og det er mat og vin. Mine mest fornuftige (og fra fruen; bejublede) interesser.
Selv om jeg har slengt ut noen oppskrifter og vintips de siste ukene så har jeg generelt vært litt slapp hva gjelder bloggen det siste året. Det skjemmes. Det dreier seg selvfølgelig mye om generelt overskudd, men også om selvdisiplin. Denne bloggen er en hobby. Den genererer lite penger, men har gitt meg mange muligheter, og mine to eneste faste stillinger (tidligere Gastronaut, nå W.B. Samson) kommer begge indirekte via bloggen min. Jeg var en høst på TV2, jeg skriver innimellom for landets beste matblad Matmagasinet NORD og får delta på diverse annet småplukk. Jeg kan jo ikke kimse av dette?
Så selv om det krever både tid og innsats så er det på tide å blogge med litt jevnere mellomrom igjen. Både om mat og om vin. For meg personlig har den største vinningen fra denne bloggen vært økt kunnskap. Og er det noe jeg stadig søker så er det muligheten til å lære noe nytt. Utfordringen er at jeg til tider kan være så rastløs at om jeg ikke føler meg utlært etter 2 uker så ser jeg ikke poenget. Det er på tide å senke skuldrene noe, og innse at både vin og mat er noe man kan leke med og bli bedre på hele livet i gjennom. Det er jo nettopp det som gjør det til noe av det beste man kan drive med.
Hva gjelder matlaging og blogging av oppskrifter så bør det være mulig med 1-2 oppskrifter i uken uten at det skal kreve alt for mye. Så la oss sette det som mål. Det vil si 15-30 oppskrifter til før nyttårs-champagnen poppes. Sånn, målet er satt. La oss plukke opp ballen i januar og se om målet er nådd.
Når det gjelder vin så er det naturlig å skrive om vin som treffer meg. Både de som åpnes hjemme, men også anbefalinger fra messer og nyhets-lanseringer. Med ørten tusen varelinjer på vinmonopolet.no så er det de færreste av oss som ikke kan trenge et tips eller to, i ny og ne. Nå serverer jo W.B. Samson vin og pizza på et par steder, og flere skal det bli. Og da det er jeg som velger ut disse flaskene så er det viktig å følge med i timen. Men for å øke min egen (og kanskje deres også?) kunnskap om vin, så ønsker jeg også å skrive bredere om vinstoff. Være seg de mest relevante druene, et overblikk over Piemonte og Nord-Rhône, eller annet vinfaglig materie. Ord om vin, utover å beskrive en flaske. Som ved matlaging, så har også reisen min innen vin gått fra å knapt vite forskjellen på rød og hvit til å inneha i hvert fall en viss oversikt over hva som fins der ute. Alt takket være denne bloggen.
Jeg ønsker ikke å fremstå som smartere enn jeg er. (Skal vanskelig gjøres si). Det er liten tvil om at til disse artiklene så er jeg i stor grad avhengig av å videreformidle andres vinkunnskap. Men ved å hente inn materie og skrive om det på min måte så håper jeg at noe av det kan være av interesse. Det vil i hvert fall være det for min egen del. For hvis det er én ting jeg har lært av disse fem årene som blogger, så er det at ting som skrives ned læres. Ting som lages, leses, drikkes uten å vie noe ekstra interesse til det glemmes. Sånn funker min lille hjerne i hvert fall, mulig deres er hakket mer kapabel.
Heia Mat & Vin.
(bildet er fra Piemonte og viser deler av vinmarken Vigna Rionda i Serralunga)