PASTA CARBONARA

Jeg tror jeg må få cøliaki før jeg innser hvor mye mel som går med i min mathverdag. Det er jo mel overalt, og jeg elsker det. Gluten og laktose. Mine to favorittråvarer. Skulle jeg bli allergisk mot den ene eller den andre så vil jeg seriøst måtte vurdere om det er et liv jeg ønsker å leve. Men inntil det skjer skal livet leves til det fulle.

Hver høst som ikke har en tur til Piemonte i seg er en litt trist høst, men smerten kan heldigvis døyves noe ved å spise og drikke godt. Og det er jeg flink til. Jeg har allerede bestemt meg for at i 2016 skal jeg både til Burgund og Piemonte, om jeg så må reise alene.

 

Dagens rett er en klassiker, og de fleste av dere har sikkert både spist og kokkelert en variant tidligere. Så hvorfor blogge om det? Jo, for å inspirere dere til å spise det igjen. Og igjen. Og igjen. En knallgod pasta med tykke skiver pancetta fra Maschmanns, masse parmesan, et par egg også litt anti-klassisk salvie for å runde av retten.

Denne mengden var fin til 2 voksne og 1 barn.

– Pastaen kokes. Jada, helt sant. Stort sett tar det 8-10 minutter. Husk å salte vannet raust.

– Pancettaen kuttes i chunks og stekes i en varm panne. Fordelen med å ha litt tykke skiver er at da kan man få de sprø i ytterkantene, men fortsatt saftige. Om ønskelig kan du ha et par hvitløksfedd i pannen når du steker pancettaen. Gir en god smak til alt fettet som smelter og som siden havner i pastaen.

– Når pastaen er ferdigkokt så løfter du den ut av kjelen og legger den over i stekepannen med pancetta. Slå av varmen og trekk pannen til side. Det gjør ikke noe om litt av pastavannet følger med, det er bare godt.

– Knekk over to hele egg og halvparten av parmesanen. Bland dette inn i pastaen og pancettaen. Bland så inn resten av parmesanen, og smak til med salt. Litt ordentlig god olivenolje er sjeldent feil.

 

– Til sist drysser du over salvien. Jeg elsker salvie, og synes det er vilt godt både til pasta og svin (pancetta). Jeg er generelt veldig glad i å drysse over noen ferske urter nesten uansett hva jeg måtte koke opp av mat. Pent blirre og.

– Til maten drakk jeg en vin fra Sicilia. En Etna Rosso fra produsenten Gracie. En aromatisk, sødmefull og lett rustikk go’bit laget på druen Nerello Mascalese. Noen ord om vinen kommer i et eget innlegg, men om du ble tørst så kan du kjøpe flasken her.