Teft ass. Noen bare besitter det i større grad enn andre. Du vet de irriterende folka som har noe litt uforklarlig ved seg, som alltid tar korrekte avgjørelser på magefølelse, som ser den detaljen andre overser, fingerspitzgefühl. Dan Keeling og hans kompanjong Mark Andrew har teft. I bøtter og spann. Ja, i misunnelsesverdige store doser faktisk. På bladfronten innen mat og vin er det i dag få, om noen, som inspirerer meg i tilsvarende grad som gutta bak bladet Noble Rot.
Dan Keeling er han fyren som bare får til ting. Han begynte voksenlivet sitt i musikk-bransjen og var mannen som oppdaget Coldplay (ching ching). Du vet det britiske bandet som mer eller mindre har hatt verdensherredømme siden Chris Martin tuslet langs stranda og sang «Yellow» inn på alle hit-lister i år 2000. Når musikk ble kjedelig så gikk han over til vin og etablerte bladet Noble Rot sammen med Mark Andrew i 2013. Her har han, med rette, vunnet diverse priser for skribleriene sine. Så startet de vinbaren med samme navn som er et must-visit om man er i London. Nå nylig har de også opprettet importselskap og de starter businessen med navn som Jean-Marc Roulot fra Burgund og Ulysse Collin fra Champagne på lista fra dag 1. Mark Andrew da? Jo, han ble Master of Wine samtidig som han holdt på med dette han. Teft ass.
Noble Rot er oppkalt etter soppsykdommen edelråte, også kjent som botrytis cinerea. Du vet den soppen som angriper druene når det er fuktig om natten, spiser små hull i skallet og dersom man er heldig med været så skinner solen og fordamper væsken i druene. Viner som blir laget av disse rosin-lignende druene får en intens, søt, rik, fyldig og konsentrert smak. Resultatet kan du smake i magiske viner som Sauternes, Tokaji, Beerenauslese osv. Verdens fremste dessertviner. Også er det et kult navn og da, når man skal lage et vinmagasin for hipstere (og småbarnsfedre fra Bærum).
Dan Keeling og bladets mange gjesteskribenter angriper vin på en herlig befriende måte. Det er lettbeint, tilgjengelig, intellektuelt, dyptpløyende og høyst underholdende på en og samme tid. Et blad som er fritt for smaksnotater, poeng eller årgangsvariasjoner. Her er det intervjuer med musikkprofiler og deres forhold til mat og vin, det er besøk hos vinprodusenter, det er innblikk i ukjente regioner, det er oppskrifter og når det først er lister så er det topp 10 filmatiske matscener gjennom historien. Det er tekst-tungt, men ispedd en akkurat passe mengde ujålete bilder og kreative illustrasjoner. Når de putter Donald Trump og Kim Jong-Un på forsiden, stampende på vindruer under headingen «Make Wine Not War» så veit du at innholdet kommer til å levere.
Det eneste som er synd er at de kun gir ut 3 magasiner i året. Disse koster til gjengjeld bare 36 pund totalt så det er gitt at du tegner abonnement umiddelbart.
Du kommer garantert ikke til å angre. Om noe så blir du bare litt irritert over hvor flinke de er. Teft ass.
