HVA SKJER VIDERE?

Jeg dro nylig alene til fjells for å finne meg selv. Det hele ble selvfølgelig proklamert på sosiale medier i forkant av reisen. Som seg hør og bør i 2018. Ja, det er litt pinlig, det er litt patetisk, men det var også ganske nødvendig. Av og til må det kanskje sånne altomfattende livsendringer til for at man skal ta et steg ut og se inn. For min del handler det ikke om å dvele ved det triste, men se fremover, på mulighetene. Livet 2.0.

Jeg har gjort meg opp noen konkrete tanker på hva som blir viktig for meg fremover, og jeg har også viet endel tid til å tenke på min tilstedeværelse på internett. Da jeg annonserte denne hytte-helgen så rant det inn med tips på hvordan jeg skulle finne meg selv, og mer eller mindre alle argumenterte for at jeg skulle legge bort mobilen. Være tilstede der jeg er. Ok, det er vel og bra men…… Hmm, nå trodde jeg at jeg skulle komme opp med noe genialt som slo beina under viktigheten av å gjøre nettopp det. Det klarte jeg ikke. Søren, jaja, da går vi videre.

Det finnes sjukt mange folk der ute som har en interesse for mat og vin uten at de skriver om det på internett. Så hvorfor gjør jeg det? Eksponeringsbehov? Selvfølgelig. Men, og det mener jeg helt oppriktig, jeg skriver om det først og fremst for min egen del. Jeg begynte å blogge når jeg ikke kunne noen ting om mat og brukte dette som en mulighet til å lære mer, akkurat det samme gjorde jeg når interessen dreide seg over mot vin. Nå kan jeg endel om begge deler, mye takket være bloggen. «Å nei, skal han liksom gjøre det samme med livet nå? Begynne å blogge om det for å lære om det?»

Det er nå over 8 år siden jeg etablerte denne bloggen, og hele veien har jeg hatt en kjæreste å lage mat til. Etterhvert også noen barn. Det er knapt et måltid på denne bloggen som kun er fortært av meg. Jeg har fortsatt venner og familie som jeg elsker å lage mat til, men i teorien spiser jeg nå alene annenhver uke, også har jeg selskap av to pirkete kids den andre uken. To forskjellige uker, og ingen av de er voldsomt inspirerende matmessig. Det må jeg jo prøve å gjøre noe med.

Så hvor vil jeg egentlig med dette? Jo, livssituasjonen alene vil jo påvirke bloggen. Endring er uungåelig. Men jeg vil ikke slutte å skrive. Jeg vil ikke slutte å ta bilder. Jeg er inspirert. Og mat og vin er fortsatt mine to største lidenskaper, men interessen min for å fortsette med denne siden er like mye knyttet til det å skrive som det å dele oppskrifter. Jeg kommer aldri til å bli en episk oppskriftsdatabase, det vil jeg ikke heller, det inspirerer meg ikke. Så lenge du har et bokmerke på Trines matblogg og Kokkelære av Tom Victor Gausdal i hylla så har du det du trenger av oppskrifter. Best på vin? Skjer ikke. Det finnes alternativer på nettet som er bedre enn meg på det aller meste, så det eneste jeg egentlig har gående for meg, det eneste som gjør denne siden unik, er nettopp det at det er jeg som skriver. Og det håper jeg er nok. Men da må jeg også relatere det jeg skriver om til meg, til min situasjon, til mitt liv. Og jeg vil skrive om mer enn bare mat og vin.

Heia Livet.