Risotto ass. Kongekrabbe ass. Mascarpone ass. Her snakker vi en troika ut av en annen gastronomisk verden. Råvarer, luksus, karbohydrater og matglede jeg unner dere alle å få oppleve. Jeg håper at alle mine trofaste lesere tømmer krabbe-lagrene, fyrer opp the rat pack, bee gees, destinys child eller en annen passende musikalsk trio og smelter mathjerter med dette fyrverkeriet av et måltid. Mathyllestbasillen bet meg og jeg skriver dette innlegg i påvirket tilstand.
Det er det fine med en personlig blogg. Jeg trenger ikke ta hensyn til en redaktør som mener jeg for lett blir overentusiastisk og at jeg må holde en saklig tone. Jeg har heller ikke mulighet til å innta en objektiv rolle da jeg både lager og spiser min egen mat. Mitt eneste formål er jo at jeg forhåpentligvis kan inspirere noen der ute til å kjøpe, lage og spise litt god mat. Det kan nemlig anbefales, mat er jo faktisk j….. viktig.
Igjen forholder jeg meg til min utfyllende halvdels ønsker, «jeg vil ha krabbe» gauler hun, «yes my lady, crab it is» responderer jeg. Jeg haster ned til butikken, rasker med meg de nødvendige ingrediensene og piler hjem igjen. Er ikke maten snart på bordet nå så må gudene vite hva som skjer. Hos oss er vi nemlig inspirert av maurtuer og vepsebol, en diktatorisk enerådende dronning, resten er arbeidere.
INGREDIENSER
- 160 gram carnaroli-ris
- 1 ben kongekrabbe
- 1 krabbeskjell
- 1 dl hvitvin
- skalldyrkraft
- mascarpone
- sjalottløk
- hvitløk
- parmesan
- smør
- sitron
- timian
SLIK GJØR DU DET
– Klipp opp kongekrabbekloa, denne er ferdig kokt så det skal gå greit med en kjøkkensaks. Ta ut kjøttet og grovhakk det. Ta kjøttet ut av krabbeskjellet og bland det sammen med kjøttet fra kongekrabba.
– Kraft er en ekstremt vesentlig ingrediens i risotto, helst hjemmelaget selvfølgelig. Jeg koker ofte opp store kvanta kraft og fryser ned, da har man det alltid tilgjengelig. I denne oppskriften brukte jeg hjemmelaget skalldyrkraft.
– Ha krafta i en kjele, gi det et oppkok og la den stå og småputre.
– Ha litt olje i en varm panne og fres sjalottløk og hvitløk i til det er blankt, tilsett risen og fres videre i et par minutter.
– Hell over hvitvin og la dette koke nesten helt inn.
– Spe så på med kraft, litt etter litt, la det koke nesten helt inn mellom hver øse. Gjør dette til risottoen er al dente, som regel rundt 20 minutter.
– Like før risen er perfekt så slår du varmen ned til et minimum, blander inn krabbekjøttet og skviser over saften av en sitron. Uten å blande det inn så plasserer du to store spiseskjeer med mascarpone samt en spiseskje smør over risottoen. Hell over en neve revet parmesan, samt litt revet sitronskall og litt finhakket timian. Sett på lokk. Nå vil smakene virkelig få utviklet seg og de blir fort bestevenner.
– Etter noen minutter tar du av lokket, smaker og kjenner på om den trenger mer salt, kanskje litt mer syre osv. Det er viktig å vente med salting til slutt for å være sikker på best mulig resultat. Parmesan f.eks er ganske så salt og vil kunne ødelegge om du saltet før den ble introdusert i retten.
– Fordel risottoen i dype tallerkener. Om du har skapt en perfekt risotto så skal den ikke skli ut når du legger den på tallerkenen, men når du slår den litt i benkeplaten så skal den renne sakte ut og fylle formen. Ha en skje mascarponekrem over hver porsjon, pynt med litt timian og nyt. Risotto har en helt egen evne til å bli en mektig smaksbombe, kanskje det er derfor jeg er hekta?
9 kommentarer
Godt du innrømmer det Espen. Hierarkiet er matriarkalsk. I dag vil jeg ha fisk Espen. FISK SA JEG!!
Fy fæn det der ser godt ut. Når er det middag?
Men Werner, det er jo nettopp derfor jeg la ut oppskriften, slik at du kan lage den selv. Og da skal ikke jeg legge meg opp i når du ønsker å spise. 🙂
Mmmmm, takk for at du har minnet meg på hvor godt krabberisotto er! Har en egen variant med sitronskall og asparges som jeg har tenkt å lage i løpet av uka!
Bare hyggelig du, risotto er noe som blir laget hyppig her på berget. Det fins jo ikke den ting du ikke kan ha i den. 🙂
Helt herlig Espen! Jeg skal jommen meg lage noe i denne gaten i aften – sweet! Takk for inspirasjon!
Lars
Så hyggelig at til og med «konkurrerende» matbloggere lar seg inspirere da. 😉 Håper det smaker Lars.
Det var ekstremt digg – takk!
J
Værsegod, hyggiz at det falt i smak. 🙂
Det går ikke å kommentere