PANNESTEKT SJØKREPS

Det var en kamp mellom meg og 8 illsinte, levende sjøkreps. De hadde totalt 16 hissige klør, jeg måtte klare meg med 1 kniv. Spoileralert: Jeg vant. Utrolig nok endte det også opp med å bli noe av det bedre jeg har laget.

For en tid tilbake så hadde vi det jeg vil kalle en pop-up restaurant hjemme hos oss. Det var fantastisk gøy, slitsomt og utfordrende. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om det siden, men her kommer en av rettene vi serverte.

Dagen i forveien var vi hos våre gode venner Eirik & Stine og fikk der blant annet servert noen fantastiske sjøkreps. Små, yndige sjøkreps med massiv smak. Selv om menyen min til dagen etterpå allerede var satt så bestemte jeg meg der og da for at jeg måtte slenge inn en rett til.

Jeg sørget for å være hos Fjelberg i Bygdøy Allé idet de åpnet og spurte forventningsfullt om de hadde noen sjøkreps. «Jada, vi skal til å koke de nå, men hvis du vil ha noen levende så kan du godt få det?» sa mannen i butikken. Jeg ble grepet av akutt panikkangst, men følte at jeg ikke kunne si nei til hans tilbud. «Topp stemning det, kan jeg få 8 stk av deg?» Jeg husket fortsatt hvor små gårsdagens var, og dette skulle jo bare være en bitteliten mellomrett. Før jeg visste ordet av det kom han fra bakrommet med en stor papirpose fylt med sjøkreps. «Det var alt?» spurte han. «Jepp», jeg følte meg som den storkaren der jeg var på vei til å kjøpe norges aller beste råvarer, i levende live. «Det blir 1.200,- kroner takk». Hæææ, kødder du? Det viste seg at dagens sjøkreps var store som hummer og i løpet av sekundet så ble storkaren forvandlet til ei lita mus. Jeg kunne jo ikke gjøre annet nå enn å bla opp. Denne ene lille ekstra mellomretten viste seg å koste like mye som de 8 andre rettene på menyen tilsammen. Sånn kan det gå når man som liten matjypling prøver og virke mer erfaren enn man er.

– Først må du la alle i familien få hilse på middagen, la de krabbe litt langs benkeplaten så barna kan se hvordan maten egentlig ser ut.

– Så må de dessverre avlives. Dette kan gjøres ved å ha de i kokende vann i en 30 sekunder, trekke av halen, eller som jeg gjorde, dele hodet med en kniv.

– Så renser vi sjøkrepsen, press skallet hardt sammen så de små bena på undersiden knekker. Brekk så halen åpen og løft den forsiktig ut. La det nederste skallet sitte på. Fjern den svarte tarmen som går langs ryggen.

– Legg så halene i kjøleskapet mens vi lager skalldyrkraften.

– Ha alt skallet i en passe stor gryte sammen med litt løk, en spiseskje eller to med tomatpure og et par laurbærblader. Bruk makt og knus skallet i mindre biter mens du freser det i litt olje. Nå er det viktig å få ut masse smak. Jo mer skall som kommer i kontakt med kjelen, jo mer smak.

– Når skallet har fått en fin stekefarge så har du i vann så det akkurat dekker. Kok opp og kok på høy varme i 30 minutter, skum av underveis.

– Sil av og kast skallet. Kok kraften videre til du sitter igjen med ca. 1/5. Rør inn noen spiseskjeer med smør og smak til med salt, pepper og sitron.

– Ta ut sjøkrepshalene i god tid før du skal bruke de slik at de oppnår romtemperatur. Salte og pepre de godt.

– Varm smør og olje i en panne og stek krepsehalene i en 3-4 minutter. Ha de over i dype tallerkener, hell over litt skalldyrkraft og pynt med et par blader estragon. Norges kanskje råeste råvare er klar for nytelse.

In Hindsight
– Dette er første gang jeg har laget sjøkreps, men definitivt ikke siste. Den kraften må være noe av det beste jeg har smakt. Og selve krepsen likeså. Når det gjelder det å ha levende dyr på kjøkkenet så var det både fascinerende og ganske skummelt. Plutselig følte jeg meg som en stor amatør, og mitt sedvanlige kjekkashumør var svært nedtonet. Man får en helt annen respekt for råvarene og det var viktig for meg at jeg behandlet de med respekt. Når de ofrer livet sitt for meg så får det jaggu meg smake godt også.
Jeg må innrømme at jeg skvatt litt når jeg stekte opp halene da de veldig raskt rullet seg sammen. Det gjorde jo i og for seg ingenting, men jeg hadde visualisert meg retten med rette haler. Kanskje noen vet om noen triks man kan gjøre for å forhindre dette? Jeg vil uansett anbefale alle å ta på seg spanderbuksene i ny og ne og unne seg slike råvarer. Det er virkelig verdt det.