Jean-Paul Thévenet er en av de originale gutta fra Beaujolais, medlem av Gang of Four og en foregangsfigur for dagens gjeldende kvalitets-beaujolais. Disse gutta ledet an i utviklingen for å fjerne sprøytemidler, droppe gjødsel, høste fra eldre vinstokker og kun bruke den beste frukten. Det skulle brukes minimalt med svovel, og det å tilsette sukker var helt uaktuelt. Fokus på stedegenhet, ren frukt, gamle teknikker og høy kvalitet. En selvfølge i dag, men det var det ikke på 80-tallet.
Jeg har i det siste lest meg opp litt på Alsace, dette hvitvins-produserende vakre landskapet på grensen til Tyskland. Når temaet er Alsace så er det umulig å komme utenom produsenten Zind-Humbrecht, et navn med historie helt tilbake til 1600-tallet og som årlig lager noen av de beste flaskene herfra.
Kylling, pasta og fennikel. Tre av mine favoritter. Et digg kyllingbryst fra Holte med sprøstekt skinn som også har fått raust med smør og salt er knallgodt. Pasta er en sikker hverdagsvinner og fennikel er jo kanskje verdens beste grønnsak. Må jo bli godt da.
Det er kanskje et paradoks, men noe av det jeg liker aller best er mat som ikke krever tilberedning. Ost, salami, skinke, et godt brød, aioli, oliven, osv. Ting som bare kan settes på bordet, hell noe godt i glasset, inviter noen fine folk over og god stemning er nesten garantert. Det skader selvfølgelig ikke med en grønn salat eller en kjapp caprese til. Kanskje steke noen kyllingvinger og pølsebiter, men det er langtfra nødvendig.
Denne vinen er kun klassifisert som Vin de Table, altså bordvin, men kvaliteten overgår klassifikasjonen mang en gang. Dette er rett og slett en solid flaske med vin, og hadde den vært en modell så ville den nok blitt klassifisert som formfull, men sprek.
To av de fineste gutta jeg kjenner ble født med noen få dagers mellomrom for 34 år siden. I stedet for å invitere til pølser, sjokoladekake og flasketuten peker på, så inviterte de til festlig lag på en hytte ved Mjøsa. Til utedo, vedfyrt koketopp, kjølig luft, men varm atmosfære. Kokt kjøtt, østers og boblevann, egg og bacon.
Yann Bertrand er bare 25 år, men har allikevel rukket å hanke inn diverse medieomtale deriblant i D2 for bare et par uker siden. Det var nettopp denne artikkelen som fikk meg til å åpne en av hans flasker jeg hadde stuet ned i kjelleren. Som forrige omtalte vin er dette også en Fleurie fra Beaujolais. Men denne flasken var betydelig mørkere i aromabilde selv om den både lysnet og frisket seg opp med litt luft. Uansett, en knalldigg vin.
Ja, så enkelt, men akk så godt. En digg brødskive, smørstekt kantarell og stekt speilegg med rennende plomme. Tar deg 10 minutter å mekke, men er så absolutt et fullverdig måltid. Jeg hadde litt comté og en fennikelsalami ved siden av, bare for å kose meg litt ekstra mye. Vin i glasset hadde jeg og, som jeg jo ofte har.
Noe av det beste jeg vet er kjøtt som har fått godgjøre seg i gryta i flere timer til både mørhet og smak er blitt perfekt. Høyrygg er en av mange stykningsdeler som er velegnet til nettopp dette. Når kjøttet er ferdig så legger du det over en fløyelsmyk potetmos og spiser deg stappmett.
Bøsjåle er like i vinden som et forblåst bjørkeblad i september. Men i motsetning til høstføyka så ser ikke vinden ut til å stilne. Antall spaltemeter med omtale ser ut til å øke parallelt med kvaliteten i juicen, og så lenge prisene holder seg på dagens relativt moderate nivå så vil det nok være mange år før toppen av oppmerksomhet er nådd.
Hvorfor spises det ikke mer linser? Tilnærmet gratis, og ved hjelp av litt kraft og krydder gir det masse smak. Konsistensen gjør også behovet for kjøtt langt mindre prekært. Full forståelse for at dette er en vinner blant de som aldri spiser kjøtt. Og selv om man helt fint kan lage en nydelig grønnsaksrett med linser så hadde jeg allerede bestemt meg for at jeg ville spise fisk og drikke riesling. Så da ble det sånn.
Fårikål må stå på menyen minst én gang i løpet av høsten. Det er obligatorisk. Retten har til og med sin egen dag, fårikålens dag er såvidt meg bekjent den 29 september. Denne varianten er erkeklassisk og helt uten noe som helst finurligheter eller kokketriks. Dette er fårikål sånn som jeg alltid har fått den servert. Og jeg elsker det.
Det stod fårikål på menyen til storfamilien og jeg tenkte at det kunne være kult å matche det mot Champagne. En velkjent kombo blant connoisseurer, men noe jeg aldri hadde testet før. Jeg valgte en Champagne som hadde ligget hele 8 år på bunnfallet og som jeg trodde ville ha den kombinasjonen av rikhet, utvikling og friskhet som var nødvendig for å matche maten. Det hadde den, og kombinasjonen var nydelig. Enkel norsk husmannskost på tallerkenen, eksklusive franske bobler i glasset.
Høsten er i anmarsj enten du ønsker den velkommen eller ei. Jeg har gradvis vendt meg til å sette pris på de forskjellige årstidene, det nytter jo uansett ikke å stritte i mot. Norge vil aldri ha 12 måneder med sommer. Så høsten omfavnes og de mørke og kjølige kveldene skal brukes foran peisen med god vin og god mat. Plutselig var ikke denne årstiden så ille allikevel.
I sommermånedene så ønsker mange lettere og friskere viner. De trenger ikke være voldsomt kompliserte, men heller lettdrikkelige og tilgjengelige. Til dette formålet er disse tre flaskene, alle laget på druen barbera, helt optimale. I tillegg er de veldig gunstig priset og særs fleksible i matveien. Alt av lyst kjøtt og lette pastaretter vil stortrives i selskap med disse go’sakene. At alle vinene er dyrket biodynamisk og tappet uten svovel er nok også elementer som mange vil sette pris på.
Pasta, pasta, pasta, pasta. Jeg elsker deg for din raushet, tilgjengelighet og fleksibilitet. Hva skulle jeg gjort uten deg. I dag fikk tørket spaghetti selskap av tomatsaus, aubergine og en liten håndfull andre go’saker. Forholdsvis raskt, svært enkelt og veldig godt. Onsdagsmat.