Jeg var omtrent halvveis gjennom 20-åra før jeg tilberedte mitt første måltid. Det tok noen tonn med ferdiggrillet kylling, frosne fiskepinner og Grandiosa før jeg innså at det ble noe trist å rote rundt i fryseboksen for å utvide mathorisonten.

De første turene til butikken med handleliste var svært utfordrende. Mitt referansegrunnlag utover frysedisken begrenset seg til wienerpølser, kneippbrød og sørlandschips. Hvordan skulle jeg forholde meg til dette mylderet av fremmede råvarer?

Men så en dag kom det tre staute karer inn i livet mitt. En livs- og matglad gjeng som disket opp med kalv, lam, piggvar, østers og sjøkreps til guttevorspielet før vi skulle ut og gjøre byen utrygg. Jeg fikk smake alskens snackserier, og ble voldsomt imponert. Dette var jo tross alt ganske ordinære gutter, men det som kom ut av deres panner og kjeler var som ut av en annen verden. Mat som sjarmerte smaksløkene så intenst at det førte til rødming. Der og da ble det bestemt; dette skulle jeg lære meg. Jeg ville også trylle på kjøkkenet, jeg ville prestere og imponere. Jeg ville også ha historier om kvinnelige erobringer som fikk servert eggerøre med Kviteseidsmør og ferskhøvlet trøffel til frokost. Jeg ville bli kjøkkenets Don Johan.

Vi spoler et par år frem i tid. Jeg hadde deltatt på matkurs på Kulinarisk Akademi og etablert en matblogg for å dokumentere eventuell fremdrift på kjøkkenet. Og sist, men ikke minst, jeg hadde truffet, fått på kroken og befruktet en møy som befant seg utallige ligaer over min egen. Hvorvidt hun bet på grunnet mine kulinariske krumspring eller min medfødte sjarm og fremragende personlighet er det ingen som vet. (Ring henne gjerne på 959 43 485 og spør!)

Jeg heier på mat, og på de kule folka. Jeg heier på alle som går i bresjen for kvalitet, kunnskap og råvare-tilgjengelighet. Jeg heier på økologiske grønnsaker, på oksebryst, svinekjaker, levende skalldyr og deilige oster. Jeg synes det er gøy å lage mat, jeg liker å prøve ut nye råvarer, nye teknikker og nye kombinasjoner.

Filosofien min er lett å få has på. Det dreier seg om enkel mat, gjerne i den rustikke enden av skalaen, med fokus på gode råvarer og god smak. Jeg er ikke så opptatt av hvorvidt det tar 20 minutter eller tjue timer å lage retten, ei heller om det er lett å få tak i alle råvarene. Tid dreier seg om planlegging og prioritering, og jeg har ikke noe problem med å måtte gå omveien rundt min lokale dagligvareforretning for å finne frem til go’sakene. Jeg prøver å gjøre det lystbetont og anti-skremmende å lage mat, og jeg prøver å formidle det via matbloggen min.

At de gjennomsnittlige besøkstallene stiger for hver uke, samt masse fine kommentarer på innleggene gjør også at motivasjonen for å forbedre og utvide bloggen bare blir større. Jeg storkoser meg med matlagingen og dokumenteringen. Også håper jeg at dere vil fortsette å kose dere med publiseringen.

Heng deg gjerne med på facebook. Også er man jo selvfølgelig på twitter og instagram.

Vi snakkes

mvh
Espen Nersveen
Send meg gjerne en e-post!

Espen, Espen, Espen. Angrepillen som ikke gjorde jobben. Hva skal man si? En helt ok fyr, midt på treet, gjennomsnittlig. Skulle jeg vært han foruten? Gjerne. Men nå som han er her så får vi gjøre det beste ut av det. Søtt at han har fått seg blogg hvertfall. Et kompliment kan jeg jo gi stakkar’n; Maten ser hvertfall bedre ut enn den smaker.
Anniken Nersveen, Mamma