AU REVOIR BEAUJOLAIS!

Etter et fremragende frokostbesøk hos Marie Lapierre etterfulgt av strålende viner hos Thillardon og en episk lunsj hos David Beaupere var dagen allerede huket av som legendarisk i kalenderen. At dagen knapt var begynt og at både Antoine Sunier og Chateau Thivin stod på agendaen gjorde den ikke mindre episk.

INSPIRERT VINMAKING I BEAUJOLAIS

Etter at besøket vårt i Nord-Rhone var over så satte vi stø kurs mot Beaujolais, knappe to timer lengre nord. Der Nord-Rhone fremstår rakrygget og seriøs med lang og tradisjonsrik historie så oppleves Beaujolais som en region med lavere skuldre, mer fokus på nuet, men allikevel med fremragende vin og topp folk.

RAKRYGGET I NORD-RHONE

Jeg var nylig på en fem dagers hedonistisk vinreise i regionene Nord-Rhone, Beaujolais og Jura. Vi inntok Rhonedalen først, og med elven som har navngitt dalen på den ene siden og tidvis stupbratte vinmarker på den andre siden var det en fornøyelig biltur i vår innleide Peugeout ned til hotellet i Tournon-sur-Rhone. Med utsikt til det mektige Hermitage-fjellet som lå rett over elven og en plassering mer eller mindre midt i regionen var dette et perfekt utgangspunkt for videre oppdagelser.

JEG SKAL PÅ VINTUR TIL FRANKRIKE!

Shit påmmfritt som jeg gleder meg. Ny høst og ny vintur. Denne gangen skal jeg besøke det nordlige Rhône, jeg skal til Beaujolais og jeg skal til Jura. Hele reisen skal ledsages av to fisefine herremenn og sammen skal livet nytes fem dager til ende. Heia vintur.

JEG SKAL BLI SOMMELIER!

Okey, det er en sannhet med visse modifikasjoner. Skal jeg slutte i jobben, stupe med hodet først inn i restaurantbransjen og servere vin for lønna? Nei, det toget har nok gått. Men det jeg skal gjøre er å sette meg et halvt år på skolebenken på Kulinarisk Akademi og forhåpentligvis ende opp med bestått eksamen, drueklase-pin og den ganske så fænsi tittelen sommelier, eller vinkelner om du vil.

VINKUNNSKAP INN VIA ØRET

De aller fleste foretrekker å drikke vin, meg selv inkludert, men hvis man kun skal lære om vin via munnen så tar det ganske lang tid å utforske vinens verden. I tillegg til å lese om vin i bøker, blader og blogger så liker jeg godt å lytte til kunnskapsrike folk preike om vin. Vin på podcast er perfekt når du sitter i bilen, på trikken eller bare vil få litt faglig vin-påfyll. 

EN VINREISE TIL BURGUND

Burgund. Som vininteressert er dette et område det er umulig å komme utenom. Tilholdssted for verdens mest elegante, eksklusive og myteomspunnede viner. Et mylder av produsenter og vinmarker. Viner jeg selv har lagt min elsk på, og som jeg nå endelig skulle få besøke opphavet til. Det ble tur til Burgund.

VIN TIL FOLKET

Dagens Næringsliv har i dag en veldig interessant artikkel om hva som foregår bak hyllene på Vinmonopolet. Hvis man ser på polets totale kundemasse så tror jeg det er et ekstremt fåtall som i det hele tatt forholder seg til at vinene ankommer Norge via en importør. Som kunde så trenger man heller ikke å forholde seg til at en produsent bytter norsk importør, men for de involverte kan det være svært så dramatisk.

EN SAFTIG SVIPPTUR TIL SØR-AFRIKA

I min søken etter god vin og med et selvpålagt ønske om å smake bredere og utvide vin-horisonten så tok jeg turen til Swartland i Sør-Afrika. Eller vent nå litt, det var vel sludd og minusgrader? Hmm, nei, det var en fyr fra Sør-Afrika som tok med seg vinene hit for at vi kunne smake. Sånn var det ja. Jeg er uansett takknemlig for at Adi Badenhorst tok turen, for vinene hans falt så definitivt i smak.

NOEN SNASNE VINFLASKER

Vinens verden er enorm, og selv om man er som meg og har en forkjærlighet for vin fra de klassiske områder i Europa så er det nesten uendelig med go'saker å smake på. Det er ofte spennende vin-arrangementer i Oslo, og det å delta på messer hvor man kan smake mye på kort tid er særdeles lærerikt. Jeg var nylig på Vinfeber, en vinmesse i regi av Moestue Grape Selections, og der kom jeg over flere snasne vinflasker. Mine favoritter deler jeg nå her med dere.

HERLIG AROMATISKE RIESLINGER FRA GUT HERMANNSBERG

Riesling er en av mine favoritt-druer, og på polet har vi heldigvis svært god tilgang på mange av de beste flaskene fra Tyskland. Konkurransen tøffer seg dog til, og det er ikke bare enkelt å bli lagt merke til. Hvertfall ikke om man er relativt fersk på det norske markedet. Produsenten Gut Hermannsberg fra Nahe har allikevel liten grunn til å bekymre seg, flere av vinene deres taler nemlig svært pent for seg selv.

ROAGNA REGJERER

Luca Roagna kom med i familiens vinproduksjon i 1990, og ble med det femte generasjons vinmaker, men det var først i 2001 at han overtok ansvaret. Han har i relativt ung alder etablert seg som en av de virkelige premissleverandørene i Piemonte. En tradisjonalist, men samtidig en innovatør. Jeg fikk nylig muligheten til å smake meg gjennom hele hans 2008-årgang samt noen årganger av hans bauta Chrichet Paje.

FLOTT SMAKEBESØK HOS TENUTA IL SOGNO

Min frue, meg selv og et vennepar var på tur til Piemonte i november i fjor. Det var en fantastisk uke som inneholdt sykt mye god mat og vin, og til og med en forlovelse for undertegnede. Et av stedene vi besøkte på vår reise var Tenuta Il Sogno, denne lille vingården som ble tatt over av to spreke nordmenn så langt tilbake som i 2002. Snakk om å leve ut drømmen.

STEMNINGSRAPPORT FRA PIEMONTE

Ganske nøyaktig ett år etter mitt første besøk til Piemonte så var vi igjen klare for avreise. Fjorårets guttetur hadde blitt til kjærestetur, og jaggu ble jeg ikke forlovet der nede også. Passende. Vi spiste oss matfjerne hver eneste dag og pushet leveren til det ypperste. Vi besøkte produsenter som Nervi, Tenuta il Sogno, Roagna, Vajra, Cappellano og Giacomo Conterno. Bodde i leilighet i La Morra og på Saracca i Monforte. Turen var selvfølgelig helt episk, og her følger en liten stemningsrapport. Keen på tur?

TRE SPENNENDE ITALIENERE

Jeg kom akkurat hjem fra Piemonte, og imens jeg sorterer bilder og smaksnotater fra den turen så kan jeg kanskje friste med noen italienske go'biter fra andre deler av landet. Jeg prøver å smake både snevert og bredt på en og samme tid, kanskje vanskelig, men allikevel viktig.

TRE NASJONALITETER. EN DRUE. RIESLING 2012

Riesling er en personlig favorittdrue, og en drue som handles hyppig, i væskeform vel og merke. Men den kommer nesten utelukkende med tysk pass. Det er jo ingen tvil om at det er her den viser seg fra sin aller beste side (sorry Alsace) med konsentrert og syrlig fruktkvalitet. At den tyske utgaven har en noe mer sødmefull lillebror i Østerrike er vel heller ingen overaskelse, men at det fins en overraskende kjølig, frisk og sprek fetter i Piemonte er ikke like viden kjent.

MARQUIS D’ANGERVILLE 2011

En stor mengde fantastiske røde burgundere blir sluppet i bestillingsutvalget på polet i dag, 1 november. Jeg smakte nylig på Angerville sine viner, og falt pladask. Han er en viden kjent produsent som holder til i Volnay i Cote de Beaune, og har en frisk, kjølig vinstil med fantastisk fruktkvalitet. Han lager noen av de lekreste og mest delikate flaskene Burgund har å by på. 2011-årgangen er intet unntak.

VIN OG POENGGIVNING

Det å sette poeng, karakter, terningkast osv. på vin er det mange meninger om. Du har den ene siden som aldri vil fornærme et godt stykke håndtverk ved å vurdere det med et enkelt tall, og du har den andre siden som mener at et smaksnotat uten karakter er verdiløs. Jeg er vel et sted midt i mellom, men jeg ser at verdien ved å poenggi vinene veier tyngre enn eventuelle grunner til å la være.

BURGUNDSMAKING CÔTE DE NUITS 1ER CRU 2008

Født sånn eller blitt sånn. Arv eller miljø. At menn har en tendens til å gå dypere inn i interessen sin er bare å slå fast en gang for alle. Når den interessen er vin så finnes det heller ingen grenser for hvor mye tid og penger man potensielt kan investere i hobbyen. Denne kvelden er et godt eksempel, der ti staute karer i sin beste alder skal smake seg gjennom 15 viner fra Burgund, nærmere bestemt Cote de Nuits, årgang 2008, med premier cru som minimums kvalitetsnivå. Nerdenes hevn.

CALIFORNIAVIN FRA VINARIUS

Vinimportøren Vinarius hadde denne uka en nyhetssmaking med vin fra California, og jeg var invitert. Jeg pakket ned solkrem, pass, dollars og forhåpninger i rumpetaska. Åja, ikke i selve California nei, men i en kjeller i Oslo Sentrum, hmm, okey. Mine subjektive smakspreferanser heller fort mot kjølighet, frisk frukt og mye syre. Som regel det motsatte av hva som tilbys fra de forente stater. Men jeg lot skepsisen bli igjen hjemme, og dro dit med åpent sinn. Og jaggu dro jeg ikke derfra med flere positive opplevelser, de deler jeg her med dere.