Champagne skiller seg i ganske så stor grad fra de fleste andre franske vin-regioner. En ting er at det er den eneste regionen der musserende vin spiller hovedrollen. Enda viktigere kanskje er at vinen er et blandingsprodukt, og ikke bare blander man vin fra en rekke forskjellige vinmarker og landsbyer, men man blander også vin laget av både røde og hvite druer. I tillegg blander man årets vin med en rekke eldre årganger, der formålet er å få en gjenkjennbar stil som skal holde seg lik, år etter år. Når dette er gjort så selges vinen med en merkevare som hovedfokus på etiketten, igjen helt ulikt regioner som Burgund, Alsace, Loire osv. der appellasjonen og vinmarken er det som definerer produktet. I Champagne er det faktisk forbudt å påføre vinmarken på etiketten, men det er gjort unntak for inngjerdede vinmarker, såkalte Clos.

Champagne domineres av et knippe store hus som kjøper inn enorme mengder druer av en rekke forskjellige bønder og søker som nevnt å få en repeterbar kvalitet, en «hus-stil» om du vil. Ber du et knippe mennesker på gata nevne et par Champagne-produsenter så er det disse de kan navnet på; Moët Chandon, Veuve Clicquot, Lanson, Pommery osv. Blant skribenter, vinkelnere og importører er det allikevel de Champagne-produsentene som lager vin fra sine egne druer som har fått mest oppmerksomhet den seneste tiden, også kjent som «grower Champagne». Også har man en rekke produsenter som både lager vin fra egne druer og kjøper inn fra bønder de gjerne har samarbeidet med i lang tid.

Selv om det er syv druer som er tillatt å bruke i Champagne så er det tre som dominerer og som dekker over 99% av det tilplantede arealet, pinot noir, pinot meunier og chardonnay. To rødvinsdruer og en hvitvinsdrue. Chardonnay er særlig kjent fra området Côtes des Blancs med sitt krittholdige jordsmonn, men gjør det også godt i Côte de Sézanne rett syd, pinot noir leverer best kvalitet i Montagne de Reims som har et jordsmonn bestående av kalkstein og leire, mens pinot meunier har sitt hovedsete i Vallée de la Marne som har mer fruktbar leirjord. En rekke av de fremste mindre produsentene holder hus helt syd i regionen, i Côte des Bars.

Champagne lages alltid etter méthode traditionnelle som (veldig kort fortalt) går ut på at man først lager en vanlig, tørr vin. Så blander man sammen årgangens forskjellige parseller sammen med reserve-viner fra tidligere årganger. Denne vinen tappes så på flaske sammen med 24 g/l sukker og litt gjær før det settes på en kork. Gjæren spiser sukkeret og omgjør det til alkohol og det dannes CO2 og skapes et trykk i flasken tilsvarende 6 atmosfærers trykk. Vinen ligger så sammen med de døde gjærcellene i minst 12 måneder, vinen roteres maskinelt for at bunnfallet skal havne i flaskehalsen. Denne fryses ned, man popper korken så bunnfallet skytes ut, det tilsettes så litt vin blandet med ønsket mengde sukker, som regel rundt 8 g/l for en brut. Flasken lagres i tre måneder for å komme seg til hektene, før flasken selges og innholdet søles utover gulvet på en middelmådig nyttårsfest. Det finnes selvfølgelig også en rekke varianter av denne prosessen knyttet til årgangs-Champagne, rosé, Champagne av høyere kvalitet, ønske om en tørrere utgave osv. osv.

 

Visste du forøvrig at gjennomsnittsprisen på 1 kilo druer i Champagne er på 6,5€, mens den tilsvarende prisen for 1 kg druer i Penedes (til Cava) er på 0,8€. Med tanke på at man trenger 1,2 kg druer for å lage en flaske vin så betyr det at prisen for en Champagne allerede er på 7,8€ før man i det hele tatt har begynt å foredle druene. Legg til at én hektar (100 x 100 meter) vinmark i Champagne ligger på rundt 1,5 millioner euro så er det kanskje mer forståelig hvorfor Champagne koster litt.

Veldig mange forbinder Champagne med fest og moro, feiringer og selskapeligheter. Og få ting er jo så gøy (og risikabelt) som å sable en dobbeltmagnum med 2,1 i promille, men Champagne er også ekstremt matvennlig. Sånn sett er det et paradoks at vinens rolle i en større middag nesten alltid er før måltidet egentlig er begynt. Kanskje du neste gang du får gjester heller skal prøve deg med en knusktørr blanc des blancs til litt østers, følge opp med en rosé til carpaccio og avslutte med en strukturert og fatlagret vintage blanc de noir til andebrystet? Blir jo garantert en stemningsfull fest i det minste.

Jeg var nylig på tur til Champagne med vinkelner’n på Kulinarisk Akademi. Vi hadde et tettpakket program som var fylt av inspirerende besøk, fremragende vin, masse lærdom, trange busser, god mat og ikke så god mat. Vi trasket gjennom de kilometerlange kjellerne og smakte vin fra aller øverste hylle. En hylle jeg virkelig liker å forsyne meg av, og det er ikke bare fordi jeg er to meter. Et utvalg av de mest minneverdige besøkene er beskrevet nedenfor.

HISTORISK SUS HOS RUINART

Første besøk var hos regionens eldste produsent, etablert helt tilbake i 1729. De holder til i byen Reims, og produksjonen fokuseres rundt druen chardonnay. De har en ganske så reduktiv vinstil og ønsker med det å lage en så frisk og presis vin som mulig. Vinene lagres på ståltank og gjennomgår malolaktisk gjæring. Under huset har de det som nok er regionens mest imponerende kjeller, 8 km lang og opptil 40 meter dyp. Verdt et besøk i seg selv.

Vi hadde en veldig interessant smaking her som fokuserte på de forskjellige flaskestørrelsene. Vi smakte deres blanc des blancs og deres toppcuvee Dom Ruinart fra vanlig flaske, magnumflaske og dobbeltmagnum. Det var fascinerende å oppleve hvor mye friskere vinen holder seg på de større flaskene, så skal du lagre Champagne privat er det bare å kjøpe magnum, vanlig størrelse kan du bruke til å vaske festdeltakere. Dom Ruinart var forøvrig helt strålende. Vi fikk årgang 2006, som har ligget 9 år på bunnfallet. En vin som fortsatt var utrolig frisk (særlig på stor flaske), men som hadde det komplekse preget som de mange årene på bunnfall gir, med smak av sopp, lys karamell, kjeks og gjærbakst. Nam!

 

 

 

KALKSTEINSLANG I BAKHAGEN TIL SALON

Salon er en vin som menigmann ikke drikker til hverdags. Den lages kun i de beste årganger og produksjonen er liten. Når prisen i tillegg er rundt 3.000 kroner for en flaske så er det stas å få den servert i huset den er produsert. Vi tok først turen til deler av vinmarken, som ligger rett bak vinhuset. Jeg benyttet sjansen til å snike en lekker liten kalkstein oppi veska. Små gleder osv. Så dersom årgang 2018 fremstår litt mindre mineralsk enn tidligere årganger så vet du nå hvorfor.

Salon deler eier og produksjon med Delamotte, og selv om Salon selvfølgelig er stjerna så ble jeg veldig positivt overrasket over vinene fra Delamotte. Både deres blanc de blancs non vintage og deres blanc de blancs 2008 var særs tiltalende. Friske og fruktige med delikate bobler, rik på smak med snerten syre i utgangen. Vintage-utgaven var et hakk opp på kompleksitet med smak av epler, moden steinfrukt, smørkjeks og surdeigsbrød.

Salon lages utelukkende av grand cru-druer fra landsbyen Le Mesnil-sur-Oger og kun i utvalgte årganger. Vinen gjennomgår ikke malolaktisk gjæring for at den litt spisse syren skal holde vinen vital i mange år fremover. Den får 9 år på bunnfall, og det anbefales ytterligere 10 års lagring etter degorgering. Vi smakte Salon 2007, og det var en uhyre kompleks og rik vin med aroma av bakt eple, fersken, aprikos, krydder, ingefær, sitrondrops og smørkjeks. Detaljerte og myke bobler med knasende tekstur, presis syre og med et lite bitt i utgangen. En stor vin med et langt liv.

 

 

 

INSPIRATOR RODEZ

Eric Rodez holder til i pinot noir-land, nærmere bestemt i landsbyen Ambonnay. En vinbonde som med litt over seks hektar vinmark og en produksjon på rundt 40.000 flasker i året er som en ert å regne i regionen. Men man trenger ikke å gå stille i gangene selv om man ikke produserer store volum. Dette er en mann med sterke meninger og klare tanker om Champagnes fremtid. En forkjemper for biodynamisk produksjon som tok oss med ut i sine grønne og frodige vinmarker, og til naboens knusktørre og livløse. Av 15.500 druedyrkere i regionen er kun 150 sertifisert økologisk og 35 biodynamisk.

Vinene spontangjæres og han bruker opptil 70% reserve-vin fra en rekke forskjellige årganger. Det sies at non vintage Champagne ikke er egnet for lagring, men de som sier det har ikke smakt vinene til Rodez. Han poppet en blanc de noirs for oss som hadde 2004 som baseårgang, og som var degorgert i 2009. En vin som altså hadde blitt lagret i hele 9 år etter den havnet på markedet. En vin som havner på topp tre lista blant alle vinene smakt på turen. Utviklet og kompleks på duft med jordlige aromaer iblandet bakte epler, sopp, krydder, karamell og anis. Flott struktur og kropp med en syre som fremstod både presis og persistent. Wow!

 

 

 

BOLLINGER – CHAMPAGNE MED BRYSTKASSE

Bollinger er et hus med selvtillit. De er familieeid og har hele 174 hektar vinmark. De lager store viner med hovedvekt av pinot noir, viner som gjæres og lagres på fat. De lagrer all reserve-vinen på magnumflasker og har rundt 800.000 av disse i kjelleren. Noen som nevnte bundet kapital? Vi ble fortalt at en av Storbritannias fremste agenter har og har hatt en forkjærlighet for deres Champagne i en rekke år. Rent personlig merker jeg at jeg blir litt skeptisk til arbeidet disse hemmelige agentene gjør når selv deres drikkevaner er offentlig kjent. Jaja, han lever visst fortsatt sa de så han klarer vel på mirukaløst vis å holde seg i live. Hvorvidt det er takket være, eller på tross av, hans Champagne-vaner nevnte de ingenting om.

Bollinger disket opp med en skikkelig snasen lunsj og serverte velvillig av deres inngangschampis, rosé og deres grande année 2007. Sistnevnte ligger 9 år på bunnfall, og selv om den var noe lukket aromatisk til å begynne med så vokste den seg stor og rik på kort tid. Masse kropp, konsentrasjon og struktur. Rik og utviklet på duft med nøtter, anis og gjærbakst. Ettersmaken ble værende i munnhulen hele veien fra bordet til ostefatet. En ordentlig digg Champagne.

 

 

TARLANT TAR SJANSEN

Neida, han har ikke bygget seg en flåte for å sette utfor unnarennet i Holmenkollbakken (gammel referanse), men han følger ikke akkurat rødmerka stier heller. En liten produsent som har vært i samme familie i 12 generasjoner. En produsent som i tillegg til de tre store druene også dyrker arbanne, pinot blanc, pinot gris og petit meslier i vinmarken, og som alle får plass i hans cuvée BAM! Han jobber økologisk med stort fokus på biodiversitet, han har upodet chardonnay og er en av få som lager rosé helt uten dosage.

Vi fikk smake BAM! og to cuvéer laget på 100% pinot meunier. Førstnevnte smakte vi også som vin claire, altså før vinen går gjennom annengangsgjæring på flaske. Det var moro, og den eneste produsenten som lot oss gjøre. Selv om vinen var ganske så parfymert på duft, og hadde god modning på frukten så var det den skarpe eplesyren man satt igjen med etter at vinen var spyttet ut igjen. Det krever trening å jobbe med vin claire og blende seg frem til den perfekte vin. Kudos til kjellermesterne. BAM! som ferdig vin, med 6 års lagring på bunnfall var en annen affære. Stram og krispy syre her også, men med en helt annen balanse. Rikere frukt, kremete munnfølelse og smak av sitrus, eple og gjærbakst.

Kan dere forøvrig gjette hvilken av vinmarkene på bildet under her som er sprøytet med ugressmiddel og hvilken som er dyrket etter økologiske prinsipper?

 

 

PHILIPPONNAT SETTER PUNKTUM

Siste besøk på agendaen var hos Philipponnat, og oppmøte var i deres monopol-vinmark Clos des Goisses. Av mange regnet som den fremste vinmarken i hele Champagne. Og selv om regionen som helhet ikke er så veldig kupert, men heller fremstår som et bølgende teppe av vinmarker, så er disse fem hektarene stupbratte, med hele 45 grader helling på sitt bratteste. Philipponnat har tappet druene herfra som enkeltvinmarks-champagne siden 1935, noe som var helt uvanlig på denne tiden. Vinmarken har et marginalt jordsmonn, med kun 10-20 cm toppjord før man kommer rett til kalken. Vinmarken er plantet med 65% pinot noir og 35% chardonnay, og det lages kun 25.000 flasker av hver årgang.

Etter å ha smakt oss gjennom alle standard-cuvéene var det knyttet stor spenning til hvorvidt vi kom til å få smake denne prestisje-cuvéen. Når så årgang 2007 i magnumflaske havnet på bordet så kom det raskt et bredt smil hos undertegnede. Det skulle vise seg å være turens beste vin for mitt vedkommende. Vinifisert på fat, ingen malo, 9 år på bunnfall og 4,5 g dosage. Moden gul frukt i retning aprikos, ananas og tørket mango. Sitrondrops, slepent autolysepreg og mineralsk touch av knust kritt. Mektig, rik og konsentrert vin med stor fylde, nerve, solid struktur og bærende syre. Jeg fant årgang 2008 i Epernay senere på dagen og betalte med penger jeg ikke har.

 

 

 

Jeg var både glad i og interessert i Champagne som vin og region før avreise, og denne turen ga virkelig grobunn for videre dypdykk inn i materien. Og husk, det er helt lov å gi de som ikke vet forskjell på Prosecco og Champagne en på tygga. Av og til så må det en lusing til for å få folk til å lære.

À votre santé!

LagreLagre

LagreLagre

Print Friendly, PDF & Email