Stemningen på kjøkkenet var til å ta og føle på, en lettere nervøs bris for gjennom rommet. Det var tid for å legge fra seg bruksanvisningene, plugge inn kontaktene og la mat møte maskin. Hvorvidt maten var skeptisk til maskineriet vites ikke, og det får vi heller aldri vite. For det tok kun sekunder før stykkene med entrecôte var godt vakuumert og forseglet i plastpose. Uten mulighet til å verken puste eller stikke av, kun akkompagnert av litt salt, pepper og en stilk rosmarin.

Det var med respekt for både råvarer og teknikk jeg tok fatt på mitt aller første hjemmelagde sous-vide måltid, med tilhørende sous-vide maskineri. Jeg hadde kjøpt inn to stykker entrecôte på ca. 220 gram hver for anledningen, jeg hadde helt glemt å tenke på hva annet som skulle på tallerkenen, men jeg fikk da rasket sammen noe. Uansett, det er ikke pastinakk-pureen vi skal snakke om i dag, det er kjøttet.

Jeg saltet og pepret det lett på begge sider, jeg plasserte en stilk rosmarin på hver bit og la de inn i en tilpasset plastpose. La de inn i SmartVac-maskina og lot den vakuumere og forsegle posene. Vakkert. Min splitter nye Sous Vide Supreme var aktivert og jeg hadde satt temperaturen på 55 grader. Da jeg hadde fylt tanken med varmt vann fra springen, som forøvrig holder rundt 50 grader, så tok det ikke mange minuttene før jeg hadde oppnådd riktig temperatur. Jeg la posene i vannet og sørget for at de lå godt under vann begge to, takket være vakuumet så flyter de ikke opp til overflaten. Jeg så på klokka vel vitende om at maten var klar om nøyaktig en time. Visse temperaturproblemer i starten var det da den slet med å holde seg så nøyaktig som den egentlig skal, men etter litt startproblemer så var den aldri lenger unna enn 0,3 grader fra 55 grader. Du skal være en bra idiot av en perfeksjonistisk hobbykokk dersom det ødelegger retten din.

Etter en time så skulle kjøttet være ferdig, jeg løftet posene forsiktig opp av vannet, skar de opp og la kjøttbitene på en fjøl. Allerede da oppdaget jeg hvor avsindig mørt det var, jeg kunne lett rive av biter med fingrene, du skal se kniv- og gaffel-produsentene skjelver i buksene. Selv på så lav temperatur så kan kjøtt ha godt av å hvile litt så jeg ga de en 10 minutters pust i bakken mens jeg varmet opp litt smør og olje i en panne. For å få frem smakene så må jo kjøttet brunes. Når panna var blitt ordentlig varm så la jeg i stykkene og ga de ca. 20 sekunder på hver side.

Det var tid for å skjære opp kjøttet, det sitret i hele kroppen og jeg kaldsvetta. Jeg hadde selvfølgelig hyret inn en trommis for anledningen, han satt pent i bakgrunnen av kjøkkenet og småvirvla med trommene sine, spent på resultatet. Kniven dro en Moses og delte kjøttet nesten uten berøring, det var perfekt rosa, trommisen gikk bananas, frua hylte og skreik, tårene trillet, lille Iben dro en flikkflakk, undertegnede skalv. Vi vant VM, Idol og Lotto på en og samme tid.

Sous-vide, velkommen skal du være. Fra nå av blir matlaging like utfordrende som barneskirenn.

Print Friendly