Hjem SJØLVE LIVET NÅR DET KOKER

NÅR DET KOKER

av Espen Nersveen

Jeg har som nevnt tidligere hatt lyst til å utvide innholdet på bloggen noe, hovedfokuset vil fortsatt være oppskrifter, men spedd på med andre artikler tilknyttet mat og vin. Jeg er langt fra noen stor lesehest når det kommer til generell fiksjon, men gi meg en kokkebiografi, en kokebok eller en annen bok om mat og jeg blir sugd inn fra første side. Jeg rett og slett elsker å lese om mat, og om du er som meg så vil du virkelig kunne nyte boken jeg nå skal skrive litt om.

Nå er jeg overhodet ingen bokanmelder, ei heller en litterær ekspert, men jeg skal uansett gjøre mitt beste for å fortelle litt om hva jeg syntes om denne utgivelsen. Det er snakk om Når det koker, skrevet av Bill Buford, nylig oversatt fra originalversjonen Heat. I den norske utgaven har også Bent Stiansen fra Statholdergaarden i Oslo skrevet forordet. Undertittelen på boka er en amatørs eventyr som kjøkkenslave, a la carte-kokk, pastamaker og lærling hos en slakter i Toscana, og med det så vet du egentlig akkurat hva boken handler om.

Det er ikke en forutsetning å være matentusiast for å nyte denne boken, men jeg vil absolutt tro at du får en større opplevelse om du er typen som lett blir engasjert av beskrivelser om og rundt mat.
I utgangspunktet var det snakk om en lengre magasinartikkel, så ble det bokavtale og til slutt ser han ingen annen utvei enn å legge jobben sin som journalist tilside og legge ut på en lengre kulinarisk reise.

Vi får tidlig greie på at forfatteren er en relativt dreven hobbykokk som hyppig inviterer til i overkant ambisiøse middagsselskap (noen som kjenner seg igjen?). Plutselig en dag er selveste Mario Batali en av gjestene, hans store forbilde innen den kulinariske verden, en amerikansk kokk med diverse restauranter, kokebøker og tv-show på merittlisten. Mario Batali er regnet som en ekspert på Italiensk historie og kultur noe også Buford var en stor tilhenger av. Han ankommer selskapet med kassevis av vin, hjemmelaget grappa og selvprodusert lardo. En smule vanskelig som vert å skulle toppe akkurat det. Uansett utfall av kvelden, noen uker frem i tid og han har landet en jobb, lavest på rangstigen, som lærling på Babbo, Batali sin restaurant og en av de bedre spisestedene i New York.

Vi blir med inn på kjøkkenet med svært detaljerte beskrivelser fra hvordan en så intens arbeidsplass utarter seg, vi er flue på veggen i det han sakte, men sikkert beveger seg fra gulvet og til grillen og hans raske vei ned igjen. To timer med oppkutting av gulrot går rett i søpla da det ikke er til Batali sin standard, halvparten av fisken han forsøker å grille blir kattemat og det topper seg med at han får en neve glovarm fennikel kastet etter seg. Det er en knallhard tilværelse med tidvis svært få høydepunkter, men han tar til seg stadig mer kunnskap og trygghet takket være de uendelige repetisjonene man blir utsatt for på et profesjonelt kjøkken. Beskrivelsene kan få enhver lidenskapelig hobbykokk til å drømme om å skifte yrke samtidig som du forstår hvorfor det er behagelig å opprettholde ordet «hobby» foran kokk. Her legges ingenting imellom og man får til tider et unikt innblikk på hvor knallhardt regime det kjøres og hvor hierarkisk et kjøkken er bygd opp.

Boken er til tider en slags biografi for Batali, der vi får hele hans kulinariske historie fra han slutter på kokkeskolen fordi tempoet er for tregt, via diverse restauranter han har jobbet på, til hans heltestatus som matpersonlighet i USA. Den tar for seg hans gedigne personlighet, hans løsslupne forhold til alkohol og ikke minst hans gudegitte talent for matlaging. Hovedtemaet er allikevel Bill Buford sin nesten 4 år lange reise fra Babbo via Batali sine mentorer, som smått legendariske Marco Pierre White, til et lengre opphold hos en ekstremt lidenskapelig og tilnærmet gal slakter i Toscana. Han går i dybden på den historiske matutviklingen, finner ut når egget ble introdusert i pastadeigen og hvordan franskmennene på 1500-tallet stjal den Italienske matkulturen og ble siden verdenskjent matnasjon takket være dette usle tyveriet og ikke minst hvorfor lokale råvarer og tradisjoner er ekstremt viktige i land hvor mat er religion. Vi får fornyet respekt for håndtverk som er i ferd med å forsvinne og vi innser hvilken enorm verdi mat egentlig har. Alt blir fortalt ved hjelp av en ypperlig penn anført av en ekstremt nysgjerrig og hengiven skribent.

Noen som går gjennom en midtlivskrise samtidig som de leser denne boken vil kanskje få blod på tann og endelig tørre å ta steget ut fra sin trygge tilværelse og starte på noe nytt. Andre vil kanskje bli fristet til å pakke lasset, ta med seg frue og barn og flytte til en mindre landsby i Italia for et roligere liv. Uansett videre livsavgjørelser så vil du garantert kose deg med denne apetittvekkeren av en bok spekket med vittige formuleringer og matbeskrivelser som kan gi selv en anorektiker vann i munn.

Skaff dere boken, sett frem litt ost og en bedre flaske vin, slå av babycall og send frua på spa. Les, nyt og drøm deg bort.

Kjøpes på Amazon (engelsk versjon) eller f.eks. på Ark (norsk versjon).

Mer snacks

5 kommentarer

Gabriel februar 21, 2011 - 08:39

Takk igjen! Det kommer til å bli dyrt etterhvert dette her 😉

Anders februar 24, 2011 - 22:37

Først og fremst takk for hyggelig kommentar på bloggen. Klarer jeg etterhvert å bygge opp en (nesten) så substansiell blogg som din trenger jeg neppe å oppnå noa mer i livet, annet en å bli god på kjøkkenet.

Dette virker som en fantastisk god bok. Er selv halvveis i Smakenes fysiologi (Brilat-Savarin), men vet nå hvor jeg skal fortsette når den er fullført.

Flott blogg, med mye bra mat!

Anders – holdkjeftogspis.blogg.no

Espen Nersveen februar 24, 2011 - 22:55

Takk du.
Matblogging er gøy så om du kommer deg over den første kneika slik at det nesten blir en slags rutine så skal du se du har en topp blogg in no time.

Så hold kjeft og blogg

Morten november 6, 2011 - 23:05

Hei,

Hyggelig å se en omtale av denne boka!

Hilsen Morten,
oversetteren

Espen Nersveen november 9, 2011 - 10:22

Jeg likte den veldig godt hvertfall. Topp bok, og jeg stusset hvertfall ikke over noe i oversettelsen. Så da har du vel gjort en god jobb da. 🙂

Det går ikke å kommentere