Dæven døtte for en påkjenning. Etter 9 måneder og 2 uker var vi mildt sagt klare for å få henne ut, fødselen ble igangsatt og ting gikk som det skulle før det ble påvist urytme i babyens hjertelyd. Noe som gjorde at de ikke fikk overvåket henne under fødselen. Så da bar det inn på operasjonssalen, keiserens frue ble snittet opp og ut kom en skrikende baby. Etter en natt med observasjon av både mor og datter ble det heldigvis fastslått at de begge var friske og raske. Jippi 🙂

Det har vært noen nydelige dager på sykehuset og på lørdag får jeg jentene mine hjem til vårt splitter nye hus på Jar. Da skal det startes et helt nytt liv som en liten familie. Jeg gleder meg noe helt sinnsykt og håper at hun utvikler seg til en matglad pappajente. 😉

Jeg hadde egentlig tenkt å være han første som ikke proklamerte datteren sin som verdens vakreste, men det er vanskelig når man nå faktisk har fått tidenes nydeligste baby.

Heia Iben!

Print Friendly