Vi har i lang tid nå hatt veldig lyst på en kjøkkenmaskin. Har i altfor mange tilfeller brukt fraværet av en slik en som unnskyldning på hvorfor det bakes så lite her i hjemmet. Nå er heldigvis/dessverre den unnskyldningen ubrukelig.

Det er jo noen gigantiske beist av noen maskiner det er snakk om her, ikke bare tar de veldig mye fysisk plass men også svært mye visuell plass. Derfor er det jo en fordel at de ikke er så verst å se på, at de kler kjøkkenet og visa versa. Både kjæresten min og jeg er nok et stykke over gjennomsnittet opptatt av hvordan ting ser ut, prisen pleier dessverre å komme i andre rekke gitt. Og vi har jo en fantastisk kitchen aid blender i fra før så det var vel aldri noe tvil. Det måtte bli en kremfarget kitchen aid kjøkkenmaskin.
Det føles litt som julaften, bursdag og kanskje til og med navnedag på engang, det er en følelse jeg kan like. Nå fins det hvertfall ingen unnskyldninger lengre, pengene er brukt og maskina står på kjøkkenbenken. Nå skal den få svette og slite seg verdt hver eneste krone. Vi har hatt et herlig forhold til dens bror blenderen som har bidratt til utallige måltid. Nå er det på tide at kjøkkenmaskinen også vil hjelpe oss videre på vår matvei.

Dette blir stas.

Print Friendly